søndag 28. februar 2010

Deilige Dum Dum!







English version follows






Tyven, tyven stjal showet. Alt hang i en tynn tråd, men ingen måtte svinge pisken selv. Det var stammende Metallic Hvitt og Snø på Mars da Prepple og co rocka som F på Sentrum Scene fredag. De gamle er eldst, og rocker helst. Det begynner å bli noen år siden Prepple skrev på gipsen til Linda under russetida. Men de har ikke tapt seg mye. Splitter piiiine!!!

(Og takk for laget, Jan Egil, Per Tore og Helge!! ;-)))







Dum Dum Boys





The old Norwegian rock guys are still going strong. It is many years since the lead singer of Dum Dum Boys wrote on my cast as I celebrated finishing 12 years at school! But the guys are still giving the show. M—m-m-m-m-etallic Hvit went Splitter piiiine!

lørdag 27. februar 2010

Nordmørsdager

English version follows

Soltur i Sveits ble avbrutt noen dager før tiden. Mamma skal snart skifte kne, men da er jeg på jobb i Ny-Ålesund. Derfor ville jeg gjerne se henne i forkant av operasjonen. I tillegg hadde nevøene mine vinterferie, så en svipp til Straumsnes kunne knapt passe bedre! At solen skinte og snøen lå pudderdyp var heller intet drawback! Nordmøre viste seg fra sin aller beste vinterside – blå himmel, hvit snø, rim på trærne og rekordlave temperaturer. Vannet frøs både her og der. Hus og fjøs på Nord-Vestlandet er ikke laget for 20 blå! Men alt i alt nyter mange godt av det sjeldent flotte vinterværet som har rådet Sør-Norge i år. 2,5 døgn går fort, og for min del var ski parkert på Gardermoen for å spare vekt og prioritere tid til familie og venner. En svipp til fjells med Ingunn ble det likevel. På lånte ski – lette som fjær - jogget vi opp løssnøen fra Kongssæteren til Skarven i rokk og fokk. Nedkjøring i rasmark og krattskog krevde knall, fall og klatreferdigheter! Men turen vil vi minnes og jeg er glad man ikke er gal helt for seg ’lene… ;-) Dagen derpå skinte solen og spreke nevøer labbet 1,7 mil rundt Storvatnet med stødig stil og Nordtug i blikket. Bare en ørliten oppmuntring krevdes fra mamma og tante. OL gir motivasjon så det holder! Og selv om det ikke ble tid for de store høyder og nedkjøringer i sjeldent Nordmørspudder, var Peders jorde godt som gull når tante måtte ta et par svinger før skia atter ble pakket bort…






Winter at home


Sun in Switzerland was great! But I left some days earlier to be able go and see family at home. My mother will soon have a knee surgery, and unfortunately I will be in Ny-Ålesund at this time. For this reason I wanted to see her before. It was no draw back that my nephews had their winter holidays -and that the temperatures were extremely low at home. Minus 20 degrees is cold for the east coast of Norway. Houses and barns are really not made for coping with this chill, so frozen water pipes became common this year… Even so people seem to enjoy a winter with more snow and sun than usual I left my telemark skis at Gardermoen, but on very light equipment I could “run up” the mountain together with my neighbor Ingunn. Of course on the only bad weather day, but you have to go when you can go! Skiing down between huge rocks and trees was kind of interesting, but a lot of fun. Ski “climbing” to remember; I am glad we are more than one crazy person around… The day after my nephews impressed me by joining for the 17km long walk around the lake next to the farm. Olympic gold medals provide motivation for the youngsters… And even though aunty was not able to enjoy the rare powder conditions too much, life and sun was smiling a lot. ;-)

onsdag 24. februar 2010

Solfylte Sveits

English version follows

Sol, ski og snø i Sveits er bra! 17. februar var det endelig tid for å sette seg på flyet til Sveits. Etter fine dager med masse gamle kjente i Longyear og Oslo, var jeg klar som et egg. Franske Cedric var bestekompis i Ny-Ålesund gjennom 2,5 år. Nå skulle gamle minner mimres og nye minner produseres i hans nye hjemland Sveits. Og det ble virkelig minneverdige dager med mye mat og mer trim. Torsdag startet med en topptur fra Griesalp til Chistihubel i strålende solskinn. Drøye 1000 høydemeter med tunge ski og stive plastsko ga Linda gnagsår så det holdt. Og etter to år på havnivå pustet jeg ualminnelig tungt på 2216 meters høyde! Men en solbrent nese og til dels bra nedkjøring var verdt alt. Om ettermiddagen måtte jeg avstå fra ski med Lomu og heller ta en tur i alt for store joggesko. Dagen derpå sto vi noen timer i preparerte løyper i Eisigenalp før sko og ski måtte fikses og ordnes. Lørdag skulle vi nemlig på langtur til 2680 meter høye Faulhorn! Etter ostefondue fredag kveld var det rett i seng, for vi måtte tidlig opp neste dag. Vel fremme i Gründelwald tok Cedric og Leonie skiene fatt, mens jeg var fotgjenger i store joggesko med ski og sko i sekken. Komisk å labbe opp preparerte sledespor mens turistbussene kjørte de smale veien noen meter bortenfor. Men fra Bussalp og opp måtte alle gå for egen maskin. Faulhorn har en restaurant på toppen og alt er

annerledes enn i Norge… Men turen var fin og til tider kunne vi til og med skimte Eigers topp bak skyene. Utrolig flott. Etter 3,5 timers labbing i motbakker, kunne vi endelig renne ned til bilen 1900 høydemeter lengre ned. Deilig… For en stakkars Svalbardianer med snøfattig mørketid i ”ermet”, var det unorsk å se franske Cedric og tyske Leonie (på åpne randonneebindinger) suse ned fjellsidene på vanskelig føre – med perfekte telemarksvinger. For meg ble det mye knall og fall – og stokk stive lårmuskler! Auauau! Heldigvis kunne en joggetur med Lomu og kvelden utrette underverker for muskulaturen. Men ingen av oss var klare for den helt lange turen søndag. I stedet ble det tre etappers tur med soltur i langrennssporet, jogging med hunden og sightseeing på vandreløyper midt i de Sveitsiske alper. Vakkert! Om kvelden satte vi til livs utrolige mengder ost smeltet til Raclette. Så høyt energiforbruk til tross, her går vi aldri under balanselinjen… Mandag var det tid for jobb for oss alle. Men Cedric kom tidlig hjem og vi fikk en kongetopptur i pudder – på tross av mildvær. Min fineste nedkjøring… Endelig begynte ting å fungere! Men dessverre var det allerede tid for å reise hjem. Klokka tre om natta forlot vi Cedrics leilighet i Krattigen, og 12 timer etter var jeg hjemme hos mor. Vel fornøyd etter fine dager med en ”gammel” og en ny sjelefrend i sør ;-)

Snow and sun in Switzerland
17th of February it was time to go and visit Cedric, my French ”soulmate” that was my best friend and trip companion in Ny-Ålesund for more than two years. Now he lives in Switzerland. And of course I had to go and see him! It was five very nice days with a lot of food, and even more nice trips… ;-) Thursday we climbed the mountain of Chistihubel at 2216 meters above sea level. After 1000 meters uphill I had quite some pain at my heels due tight plastic shoes. But the ride down in the sun was great. The surroundings were beautiful and wild – with more than 15 avalanches from the steep mountains on the opposite side of the valley. Mild weather can sometimes be very bad… The day after we went downhill skiing and had some trips with Lomu in the afternoon. Saturday we headed for Faulhorn, a 2680 meters high mountain with fantastic views to Eiger… Beautiful! I walked 1900 meters uphill using Cedrics running shoes and carrying
my shoes and skis at the back. Thanks god for sledge slopes! Otherwise this would not be possible with my aching heals. But we all managed and the trip down was beautiful. For a Norwegian like me it was a bit hard to watch French Cedric and German Leonie slide down the mountains in a perfect telemark style. Leonioe even with open randonnee skis! A “natural”! For me the conditions were difficult, and my thighs were dying. I need more downhill practice! But even though I enjoyed it a lot. A trip to remember! A run with Lomu in the afternoon saved my stiff feet… But Sunday it was OK to enjoy a more relaxed day with scenic “tourist walking” in the sun and short skiing with Lomu. The days was finished by a great Raclette. Mmmm…. It is amazing how much cheese we can eat! Monday was time for work, until Cedric was home and we could go skiing with Lomu to a mountain top nearby. My best downhill day! Practice really makes thinks work out better. I must ski more! But Tuesday at three o’clock in the morning it was already tome to leave Krattigen and head for Bern, Zurich, Oslo and Nordmøre. Happy I could sit on the plane and thinks about nice days in the south. Thank you Cedric (and Leonie!) for great days in the Swiss Alp!!!

Nedreise

English version follows below

Svalbard er vakkert året rundt! Men ingen ting er så flott som februar: Det røde lyset i horisonten, solen som sender blekt rosaskinn på blåhvite fjelltopper - og den aller første solstråle i et vinterkaldt ansikt. Det er flott det! Derfor var det litt vemodig å reise ned forrige mandag. Dette er tid for å søke solen; ta en times ekstra lunsj for å kjøre over Skaret, dra på stadig lengre turer og rase opp på den høyeste toppen når solen såvidt bikker over linjen i sør. Men tross alt er verden utenfor vår velse boble både stor og innholdsrik... Livet smiler når man gleder seg til ferie. Og flyturen ned til lyset var fantastisk. Fra Dornieren så vi sola først av alle!

Holidays
Spitsbergen is fantastic all year round. But nothing is as beautiful as February. The pink light in the horizon, the firste rays of sun at the mountaintops, and people climbing high peaks to be the first one to catch some sun in a winter cold face. Nothing is better. But sometimes we have to leave our little bubble. The world oustide it is big and full of impressions! I left Ny-Ålesund more than a week ago. I mudt admint I was a bit sad to leave, as usual. But life is smiling when the holdiays are stuffed with plans and people I look forward to. And at the plane we were among the first ones to really see the
sun...



mandag 22. februar 2010

Fototid

Fototid!


English version follows


Februar er høytid for foto. I alle fall på Svalbard! Interessen for å feste inntrykene til ”film” vokser i takt med det gryende lyset. Dette vil vi huske – og vise andre! Sist helg hold Frank Eggenfeller et vellykket fotokurs for lærevillige amatørfotografer i Ny-Ålesund. Nå bugner det av fantastiske bilder på Facebook. Februar i nord er fantastisk!


Photo time!


February is prime time for photos. At least at Svalbard! The interest for photographing is growing with the retuning light. These are magnificent sights we want to remember – and to show others! Last weekend Frank Eggenfeller had a photo course for people in Ny-Ålesund. And now Facebook is full of very nice pictures from the Arctic. Log in and enjoy…








Cowboyfest





English version follows

Ikke før er den ene temafesten over, så står den neste for tur. Sist helg ble den nye maskinhallen i Ny-Ålesund innviet med en skikkelig cowboyfest. Med Arnstein og Terje i spissen, ble en formidabel dugnadsinnsats nedlagt. Snekkerne bidro med skikkelige svingdører, som selvsagt gikk begge veier. Slik skal det være i en skikkelig bar! Western-byen vokste fram på veggen og snart var hallen klar for å ta i mot bordelldamer så vel som kyr og cowboys. Med grillmat som lørdagsmidd

ag ble prikken satt over den berømte I’en. Takk for fin fest, Arnstein, Terje og alle andre dugnadsfolk! Og gratulerer med dagen, Sylvi ;-)


Cowboy party!


Ny-Ålesund has a lot of theme parties during the winter. We’ve hardly cleaned up the mess from the last one, before the next one is here! Last weekend the new machine hall had its “baptism” by housing a cowboy party. A lot of people joined in at the preparations, and soon the hall had a Western town and pub doors that could “swing both ways”. Nice. Of course we had a barbeque for the Saturday dinner, and soon cowgirls, cows and boys could enjoy a nice party. Thank you Arnstein, Terje and all the others! And happy birthday top Sylvi ;-)


torsdag 18. februar 2010

Turbofæst!




INAUGURATION

TOUCH THE VOID

BUST YOUR ASS

SUBMIT YOUR SOUL

DRINK THIS GLASS

NY ÅLESUND RULES

THE REST ARE FOOLS

ICE AND SNOW

IS ALL WE KNOW

YOUR BRAIN IS TURBO

YOUR HEART IS NEGRO

STAND UP AND SCREAM:

TURBONEGRO



English version follows

Turbojugend Ny-Ålesund er en fanklubb i egen klasse. På tross av Turbojugend klubber verden over, er vi nevnt i boka om Turboneger! Som verdens nordligste, selvfølgelig. Og kanskje verdens mest eksklusive. Hvem skulle trodd at en forskningsstasjon i Artiken har en egen avdeling av sære rockere? Slik er det altså. Like eksklusive er festene: ekstremt sjeldne - og ekstremt sære og tro til sin Turbonegro. Årets fest gikk av stabelen sist onsdag. Under Polarnatten ble Tyske Schlagere, Vikingarna og Rune Rudberg blåst i fillebiter av kraftige slugs. Deretter ble hver og en av de nye medlemmer behørig døpt; stå på is til Turbonegers pris! Dåpsritualet leses av alle til stede, mens vedkommendes turbonavn behørig ropes ut. Og så avsluttes det hele med Pyroshow til ære for bandet som ville frelse verden. Festen på Gruvebadet var som seg hør og bør mørk og vakker. Så var det hele over og alle måtte i seng for å møte morgendagen. Hele 13 stk entret natten som nyfrelste medlemmer. Velkommen til Turbo Ninja, Doggy Style, Turbo Bitch, Erection og alle dere andre. Og ikke minst til Turbo Djævel, 86 år gamle Edel som jobbet i Ny-Ålesund fra 1945 til 59. All respekt til deg, Edel!


Turbojugend Ny-Ålesund

Finally the event appeared: Turbojugend Ny-Ålesund had its first party for more tha

n two years. The club is the world’s Northernmost chapter of Turbojugend, and even mentioned in the great book about Turboneger. The members are few, but many compared to the 25 inhabitants of Ny-Ålesund. At the moment we are 29 membe

rs, among them many new ones baptized during the Turbo party last week. Of course we started the party by shooting German Schlagers with slugs. Then we were all ready for baptism; stand on ice, say your verse, drink your drink and let us all shout out your Turbo name. Afterwards we could all enjoy some real Turbo Pyro – and then a black party at the old Gruvebadet. Welcome to Turbo Ninja, Doggy Style, Turbo Bitch, Erection and all other new members. And most of all to Turbo Devil, 86 year old Edel that used to live in the mining city Ny-Ålesund from 1945 to 1949. Such a star! We are all impressed by you, Edel!



tirsdag 16. februar 2010

Scooter




Har du scooter, har du arbeid. Så enkelt er det. I disse dager er det kø ved mekanisk verksted i Ny-Ålesund. Før hver flyankomst ringes scootersjappene i Longyear for å få over deler som haster. Nå vil vi på tur!


Når Linda har scooter, blir det ofte arbeid til flere... Det er ikke mye jeg kan fikse selv! Men med litt hjelp går det bedre. Og heldigvis går det an å mase på Arnstein for å få både hjelp og veiledning. Men det viser seg ofte at tett oppfølging er viktig...


Det skulle vise seg at Sverre Bjørns scooter trengte litt stell. Etter flere telefoner til IGP i Longyearbyen ble det råd. Polarisen fikk både ny baklykt og ny lysbryter for frontlykta. Men mens jobben ble gjort, oppdaget vi oljesøl under hooden. Det viste seg at pakningene til eksosventilene var klare for utskifting. Her var det små sprekker både her og der. Ikke rart scooteren ikke gikk som den skulle! Etter pussing, gnikking og nye pakninger, gikk den gamle helten som en drøm. Her var det power. Utrolig gøy!


Etter nye deler med flyet fredag og mekking fredag kveld, var det klart for rånetur på lørdag. Opp på Uvaersbreen bar det - endelig ny tur til gamle trakter. Turfølget trikset i snøen og undertegnede fikk knipse bilder. På returen ned breen var lykken var like stor som farten. Men så smalt det. Og så var det MS bråstopp! Variatorreima hadde eksplodert i tusen biter, og jaggu tok det tid for å få dem alle opp og ut. Heldigvis gikk scooteren som den skulle med ny reim. Men litt nervøs var jeg. Og vel tilbake i Ny-Ålesund var det til å mase på Arnstein igjen. Det viste seg dessverre at Lindas mekking burde vært mer nøye overvåket. Mekanikeren avslørte slark og feil på flere punkter! Men etter kyndig hjelp ble Polarisen atter fornøyd. Så er det bare å håpe at han ikke fikk langvarige mèn av ukyndig mekkehjelp. Nå går han i alle fall som et lyn - igjen. La det vare!!

Scooter life




When you have a scooter, you always have things to do. And as the season is starting, things always seems to brake. It is more like a line up outside the workshop in town! And for each plane, there is always a heap of us looking for scooter parts ordered from the shops in Longyearbyen.

For me there was also things to do. Sverre Bjørns Polaris needed a few things. Luckilly I could ask Arnstein for advices and IGP for spare parts. And soon the old scooter was racing again. It felt like pure joy as the power returned! The first time visitting old places for the season always feel special. Let the snow pour down and the engines run!!!

















søndag 7. februar 2010

Rosa by

Mørket er i ferd med å slippe taket og dagene blir stadig lysere. Her er noen små glimt fra Ny-Ålesund sist helg...








Pink town
The darkness is about to leave us and the days are colored in pink. Here a few photos from last weekend. A beautiful day... ;-)