Hjemme igjen! - 23.august

English verison follows

Endelig er fangstdama tilbake i Mushamna! Det var sannelig godt å komme hjem igjen, selv om verden nå er helt annerledes enn da jeg forlot den. Snøen er borte, og i år er den virkelig borte! Terrenget er totalt annerledes enn i fjor, da snøen lå dyp bak hytta hele sommeren gjennom. I år er det snøfritt og jeg klør etter å løpe rundt og utforske terrenget jeg ikke fikk sett i fjor. Godt jeg fikk privilegiet av å være her litt lengre, selv om jeg ikke rekker alt jeg vil i løpet av tre de ukene jeg skal være her. Fisk er høyt prioritert, og allerede er flere bøtter røye vel i hus og satt i omsetning. Noe skal røykes, noe saltes og MYE fortæres som fersk delikatesse. Mmmmm. Med garn i fjæra like nedenfor hytta, tar det få strakser før middagen er sikret. Ren og skjær luksus!
De første dagene her oppe fløy av gårde i en rasende fart. Åshild, Tundra og jeg hadde en flott tur opp fra Ny-Ålesund til Mushamna med Berthold i seilbåten Kvitebjørn. Etter to døgn med mye soving og avslapping, var det godt å gå i land ved Laguna og trave av gårde til Tove, Rusk og Bajas i Mushamna. Jeg må innrømme at det er litt sårt å ha gått glipp av vår, snøsmelting og ærfuglliv på fangstasjonen. Men Tove har gjort en strålende jobb som hundepasser, ærfugltante og ekstremt erfaren isbjørnjager. Flere hundretalls ærfuglnøster kan nok takke Frøken Sandblost for at de kunne vagge seg til fjorden og starte livet som pendlere mellom Troms og Svalbard. Med fire til sju isbjørnjaginger i døgnet, har dama hatt perioder med mye jobbing og lite søvn. Bra kjempa, Tove!
Nå er alle ærfuglene borte, mens tusen terner fortsatt kjemper for å berge livet til sine små. Vi vaser rundt med klatrehjelmer og pinner over hodet for å slippe alt for mange vonde kuler i panna. Likevel får de hissige fuglene rett som det er inn en fulltreffer eller to. Heldigvis er de nærgående ismåkene mindre hissige. Seks i tallet suser rundt oss når vi sløyer fisk i fjøra. Det gjelder å kjappe seg til godbitene! Men her er nok til alle. De første dagene fikk vi masse fin røye på garn rett nedenfor hytta. Dermed kom vi fort i gang med fiskemåltid og viderefordeling stedets fantastiske råvarer. Og godt var det. Allerede første helg fyltes huset opp med gjester fra Ny-Ålesund. Og da er det jo ekstra trivelig å kunne servere mat fra egen ”hage”! Dessuten er det utrolig greit å ha plass til mange gjester både rundt spisebordet og på madrasser og hems. Middag til 15 er ingen problem. Ei heller sengeplass til hustes tre damer pluss båtfolket Arnstein, Åge, Kjell Ove, Erlend, Katarina og Svein Erik.
Ny-Ålesundbesøket samt besøk av Knut og Brita fra Bodø ble avløst av Sysselmannsfolk på årets rundtokt rundt Spitsbergen. Om natta hørtes en jevn motordur fra Nordsyssel som ankret opp ved Laguna. Neste morgen ble vi vekt av klaprende rotorblad. Snart var tunet fullt av folk og luften full av flygende scootere og bensinfat. Litt senere måtte en motvillig Tove ta farvel til sine gode venner og isbjørnvarslere Rusk og Bajas. De to røslige hundene skal nå tilbake til Tommy på Austfjordnes for nok ei overvintring som ekte fangstmannshunder. Det var vemodig å rydde Mushamnas kjøttstativ for hundemat og sende diverse overskuddsutstyr til Tommy i Wijdefjorden. Nå stabler vi hundehus i høyden og forbereder Woodfjordens fangststasjon på full stenging for vinteren. Laber fangst til tross, synes vi dette er nokså unødvendig og trist. Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at Sysselmannsetaten tar til vett og åpner stasjonen igjen neste vår. Vår lille innsats for å berge beboelse av vårt yndlingssted på jord, var å servere Sysselmannen og hans folk lunsj av stedets egne råvarer. Mushamna tre damer vartet opp med fiskesuppe, fiskekaker, pilsmarinert røye, gravrøye med dill, røyekaviar, eggsalat av ærfuglegg, reinsdyrhjerte i fløtesaus og nystekt kake. Til gjengjeld fikk vi komme om bord i Nordsyssel og nyte rennende vann samt en prat med trivelige sysselmannsfolk, piloter og mannskap. Nå tar Åshild, Tove, Tundra og jeg turen til Gråhuken for å se at alt står bra til der i nord. På returen tar vi til med høstfiske av røye i Vårfluesjøen. Forhåpentligvis kan vi bringe smakebiter av røkt røye til venner og familie som ikke fikk gleden av å komme hit…

Finally back home!
Finally I am back home in Mushamna! Åshild, Tundra and me had a great trip from Ny-Ålesund to Mushamna with Berthold in his sailing boat Kvitebjørn. Although I am sad because I could not enjoy the whole summer in Mushamna, it was great to see that Tove, Rusk and Bajas managed very well. They have been working hard both day and night, chasing polar bears and protecting vulnerable eider duck chicks from hug predators. Hopefully some hundreds of them will manage the journey to their winter home in Northern Norway!
For us it was fun to start fishing in the sea just beneath the cabin. Already after one day, we had heaps of fish to feed all the visitors coming up for the weekend. Berthold, Knut and Brita could enjoy arctic char together with Arnstein, Erlend, Katarina, Åge, Kjell Ove and Svein Erik from Ny-Ålesund. Later on more visitors arrived as the Governor of Svalbard passed by on the annually cruise around Spitsbergen. We were happy to serve fish soup, caviar, fishcakes, eider eggs and rein deer heart – all from Woodfjorden. Hopefully this will help to convince Sysselmannen that they have to keep Mushamna “alive”! We will enjoy our last weeks here, lucky to be able to live in this beautiful spot. Today we wander off to Gråhuken. On out return we will start fishing in Vårfluesjøen. Hopefully we can smoke enough fish to bring back some tasty delicates to family and friends at Svalbard and the mainland…