Reisen fra Polarlandet

Her kommer noen bilder som beskriver reisen fra Poarlandet. Middag med gode venner i Longyearbyen, gjensyn med Tuna, Tundra på fly og første møte med fastlandet.... Tundra ble bortskjemt med sofaliv hos Karine og Kai samt reinsfell på stuegulvet til Anne. Ikke godt å si hva det skal bli av den polarhunden!

This is just a blog to describe some nice days in Longyear and our journey to the mainland. Tundra loves people and attention. Flying is worse... But this guy seems to become a spoilt polar dog! Now he ie rady for a life without polar bears...

Fra isbjørn og snø til flått og regn!

English version follows...

Reisen fra Mushamna har vært lang og særdeles innholdsrik. Vi har vel egentlig aldri helt landet, verken Tundra eller jeg. I løpet av 2,5 uker har vi vært fangsfolk, cruisepassasjerer, arbeidsfolk i Ny-Ålesund, gjester i Longyearbyen, langreisende med fly og bil, hjemmeværende hos mor og storbyfolk. Ingen tid til å kjede seg!
Døgnet om bord i Expedition er noe vi aldri helt kommer over. Det var et fantastisk døgn med utrolig masse hyggelige mennesker – både blant mannskap og passasjerer. Takk igjen til Lasse, Anna Lena og Spitsbergen Travel som henta oss på Mushamna!!! For Tove og meg var det utrolig vemodig å forlate vårt hjem. Men vi rakk aldri å sture. Om bord i Expedition var det sosialt lag fra A til Å. Og det var utrolig artig å ankomme Ny-Ålesund i cruiseskip. Tusen takk!!!
Jeg skulle egentlig ha tre dager i Ny-Ålesund før reisen gikk til Longyearbyen. Slik ble det ikke. Tove reiste videre alene, mens Tundra og jeg fikk ei uke i vårt gamle domene. Det er vanskelig å slite seg løs fra et sted som knytter så mange gode minner. Høsten i Ny-Ålesund er ei fantastisk tid. Jeg elsker skiftingen fra sommer, menneskemengder og kaos til rolige måltid uten kø i Messa. Ute var det hektiske forberedelser til vinter og snø. Så mens folk hjemme badet og solet seg, durte driftsavdelinga i Ny-Ålesund rundt med hjullaster for å få turistskilt i hus og brøytestikker ut. Grøfter måtte lukkes før frosten kom, og alt sto på hodet for å rydde plass til kommende Kong Vinter. Og han kom. De siste dagene jobbet vi i snøvær og mye var fortsatt ugjort. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å utvide kontrakten med Kings Bay, så i november drar vi oppover igjen. Men nå Tundra og jeg måtte dra videre. Det ventet oss to tettpakkede døgn i Longyearbyen med tannlegebesøk, chipping av reveskinn, gjensyn med Tuna og turer i nærmiljøet. Høst snudde til vinter mens vi vasset over Foxbreen. Vondt-deilig å kjenne kulden ta tak i kropp og kinn! Da er det ekstra koselig med kaffeslabras og middager med gode venner. Høsten på Svalbard er tid for slikt. Og som alltid var det vemodig å forlate Polarlandet. Tundra hadde knapt vent seg til å bli plassert utenfor kro, kafe og butikk før nye utfordringer ventet. Nå skulle vi fly hjem til ”Bestemor”. Flyturen er alt for lang og det er traumatisk å sitte i bur i en støyende flykropp – uten MatMor i sikte. PÅ Gardermoen fikk vi en lang og velfortjent luftetur før ferden dro videre til Kvernberget og deretter bil hjem. Elleve timer på tur er rene Amerikareisen, så stakkars Tundra var helt utkjørt. Men han fant seg fort til rette i stua til ”Bestemor” Audhild. Nå har han blitt en bereist ”innehund”!
Nordmøre er preget av høst, regnbyger og jakttid. Med bror og søskenbarn på besøk fra Sørlandet, startet ferien med fire dager på jakt. Storebror Thomas mente søster hadde tørnet da jeg ymtet frampå om at jeg var ”lei av jakt” etter ett år på fangst. Noe slikt er utenkelig for en jaktgal bror! Min midterste bror Andy har tatt over hjemgården vår, og der er det både hjort, elg og rådyr. Og flått. Vi fikk mer flått enn hjort! Men det er mye hjort i bygda. På en times kveldstur med lyskaster talte vi 144 hjort på jorder rundt om kring i bygda! To dager etter telte mamma og jeg over 20 hjort på en ørliten eng. Her er dyr nok! I mataukens navn har jeg hatt noen timer på post både på tidlig morgen og ettermiddag. Men ironisk nok har jeg ennå ikke skutt et eneste dyr i hjemtraktene! Så er det heller ikke lett å finne tid. På post er jeg en urolig kropp som tenker på nevøer og venner jeg heller burde brukt tiden på. Fangsten svarer nok til innsatsen og tid med mennesker man har savnet er viktigere enn matauken. Mamma vil gjerne se litt mer av jenta som hun har vært redd for ett år. Og mine nevøer er henrykt over at tante skal være hjemme mer enn fem dager. Arild har vært med på jakt og sammen med Anbjørn har han har sågar hjulpet tante med bilkjøp! Så nå venter en rusten Lancer stasjonsvogn på ny eier. Etter ett år uten inntekt er bil for 9000 kroner mer enn nok. Men med hund på laget må man ha bil…

From snow to rain
It’s amazing to think about what have happened since we left Mushamna. Neither Tundra nor I have “landed” yet. It feels like I haven’t had time for a for a long night sleep for weeks. And still it is stupid to complain. When I meet friends with three kids I know my lack of sleep is my own choice! But there are so many things I want to have time for…
The last days at Mushamna were extremely busy. But thanks to Tove we managed to be finished in time for the cruise ship Expedition to pick us up. It was very sad to leave Mushamna, knowing the hut will stay empty for the next year. But we never had time to mourn. On board Expedition we had a tremendous time with a big group of nice people. Thank you so much to Anna Lena, Lasse, Captain Nicolay and Spitsbergen Travel!
I was supposed to stay only four days in my “old home town” Ny-Ålesund. But Tove had to travel to Longyearbyen alone. Tundra and I stayed for a week, helping out preparing the station for winter. As the summer season is extremely short, there are always a lot of things to finish before the first frost and snowfall. I enjoyed driving wheel loader and working with practical things for a while. I love the autumn feeling in Ny-Ålesund with less people, quiet meals in the Mess and darker evenings. I could not resist the opportunity to extend my contract with Kings Bay, so in November I will go back to work in the Arctic. Hard to say good bye to Spitsbergen! This time I had two days in Longyearbyen to sort out practical things, go for trips and meet “friends in town” before heading further south. Cold and snow makes indoor dinners with friends even more enjoyable. Takk for at jeg fikk bo hos deg, Anne! Tundra managed his new environment very well. Waiting outside the pub or the shop was OK. Flying to the mainland was worse! Many hours in a noisy cage is not a good experience for a polar dog. And even worse when Mum is not to be seen. But 11 hours after departure from Longyearbyen he could finally relax in “Grannys” livingroom. He loves it!
Autumn at my home place Tingvoll is time for rain and hunting. My brother from the south was visiting, so the first days at home we searched to deer and elk. The hunting result was not too good, but an evening drive around the village revealed 144 red deer at various paddocks in the area. Two days later Mum and I counted more than 20 deer at a small paddock. Enough animals around, for sure!
Now I spend a lot of time with my nephews, family and friends. In between I try to find time to write some articles, and also to find a car. Dogs are not allowed at busses in Norway, so my dog is giving me a lot of expenses! Luckily I found a cheap old station wagon for 9000 NOK. Enough to get us around town, at least…

Avskjed og cruise

Hjemreise med stil! English verison follows
Natt til søndag 6. September kom Expedtition til Woodfjorden. Tove og jeg hilste det flotte skipet velkommen med bål i fjæra. Midt i natten kom en lettbåt i land og hentet to damer, en stk hund og masse gods. Motstrebende forlot vi vårt hjem. Musketer Kim Rune hjalp oss å skalke alle luker. Nå er det jernbeslag og hengelås på døra. Det burde bo folk i husa, men slik blir det ikke kommende år… Tove og jeg vil takke Spitsbergen Travel, Lasse, Anna Lena og Kaptein Nikolay for henting og et fantastisk døgn om bord i Expedition. Vi kom oss trygt til våre gamle hjemtrakter i Ny-Ålesund, hvor reisen ble avsluttet på Mellageret Bar. Nå har jeg vært ei uke på jobb i Kings Bay AS, mens Tove har fartet videre til Longyearbyen for å feire bursdag! Begge skal vi reise videre sørover inneværende uke. Det har vært hektiske dager – men mer tekst og bilde kommer snart!!

Home in style!
Sunday the 6th of September Tove and I left Mushamna. It was sad to leave the house empty! But soon we had no time for grief. We had an excellent time on board Expedition on the way from Woodfjorden to Ny-Ålesund. Many thanks to Spitsbergen Travel, Lasse, Anna Lena and Captain Nikolay!!!! Now Tove is in Longyear and I will go there shortly. During the coming week we will both head for the mainland. We have been busy since we got back to civilization, so we did not have time to update the blog regularly. But keep checking the page. More text and photos will come!!

Siste døgn

Farvel, Mushamna-mi! English verison follows
Vårt siste døgn i Mushamna ble hektisk og følelsesladet. Bamsen holdt oss med selskap, og hjalp sågar til med utpakking av utstyr som var pakket i tette plastdunker. Godt jeg satt opp om natta og så røveren før overlevelsesdrakt og alt var oppspist! Her følger noen ord som ble skrevet på tampen av oppholdet i Mushamna:
Nå er tiden inne. I morgen forlater jeg mi Mushamna. Tove og jeg skal sjaue ut vårt siste pikkpakk og stenge vår trivelige stue bak lås og slå. Syv års ”stafett” med årlig tilførsel av nye fangstfolk er over. Det begynte med Eero og sluttet med meg med mine kompanjonger. Mellom oss var Tommy; Eldri og John; Ingebjørg og Lars Tore; Ingvild og Roger og deretter Ketil, Bård og Sølve. Med hånden på hjertet kan jeg si at vi at vi alle har hatt ett år utenom det vanlige ved Woodfjordens bredder. Jeg håper inderlig Sysselmannen på Svalbard lar flere få samme mulighet og at det åpnes for nye fangstfolk neste år. Ett fangstår er ett år i lys og mørke. Det har vært travle perioder og rolige perioder. Glade dager og triste dager. Stunder med vemod og stunder i pur lykke. Dette er sinnsstemninger man opplever hvert år. Men isolasjon og nærhet til naturen forsterker sansene og gir hver sinnsstemning en ekstra dybde. Det vet alle som har opplevd det. Det er derfor ekstra trist å gå turen opp til Varden for siste gang, sove i senga ”mi” for siste gang og lukke døren for å dra herifra. Samtidig gleder jeg med veldig til å være sammen med menneskene jeg savnet, gjøre ting man ikke kan gjøre her i annerledeslandet og starte neste epoke av Lindas liv. Året er omme og det føles helt greit. Det er trist å dra herifra, og jeg kommer mer enn gjerne tilbake for nok ett fangstår. Men akkurat nå gleder jeg meg til å dra hjem og kjenne lukten av lyng, løpe på fjellet uten gevær, spise yoghurt til frokost, treffe nye mennesker og være sammen med mamma, nevøer, familie og venner. Livet er mer enn fangst, ved, mat, oppvask og tur. Men dette året vil alltid stå igjen som ett år jeg virkelig HUSKER!
Takk til Sysselmannsetaten for at dere ga meg muligheten til å gjennomføre drømmen om Mushamna! Takk også for gratis transport og positivt innstilte folk. Takk til mamma for ditt store tålmod og silving når du var bekymret for dattera di i polarmørket!! Takk til Kings Bay veteranklubb for dusinvis av hjemmestrikkede sokker, luer, brev og hyggelige mailer. Takk til gode venner, x-fangstfolk, familie og Kings Bay-kollegaer for det samme… Takk til nevø Andreas som har oppdatert bloggen 142 ganger! Og takk til alle som har bidratt med god hjelp, tips og råd, tjenester, shopping og lån av hund. En gedigen takk til min trofaste Tundra Nuka, Oddbjørns flotte Frost og Marta og Bestefars fabelaktige isbjørntispe Tuna. Siste og aller mest – takk til mine suverene fangstkompanjonger Oddbjørn, Torkel, Narve, Endre, Einar og Tove. Uten dere ville det blitt stusslig her oppe! Det var spesielt bra at Tove kunne steppe inn som solofangstvikar i sju sommeruker. Tommy Fangstmann vil gjerne takke Tove for at hun passet så godt på Rusk og Bajas. De returnerer Austfjordnes som to grundig bortskjemte fangsthunder! Jeg vil takke Tove for iherdig isbjørnjaging. Takket være henne har både terner og ærfugl hatt en suksessrate høyt over fjoråret. Du er tøff, Tove! Og samtidig er det gulle godt å ha ei husmor i hus siste uka i Mushamna. Godt å få middagen servert ;-) Nå går Tove, Tundra og jeg straks om bord i Expedition og får celeber skyss tilbake til Ny-Ålesund. Tove og jeg takker Anna Lena og Lasse MYE for at vi får haike hjem med ”fastboendecruiset”.



Goodbye Mushamna
A goodbye to Mushamna and a big thank you for everybody that made this year possible…
Tove and I had some great – but busy – last days at Mushamna. The polar bear helps us packing, which was not too nice! But otherwise we managed without too many tears, although it feels sad to leave this wonderful place. Now the hut will stay empty – so polar bears and foxes will live alone the coming year…

Rydding, røyking, kleskast og husvask

English verison follows

I Mushamna er det oppbruddstemning med pakking, rydding og sjauing. Klesvask er erstattet med kleskast og daglig går store mengder minner opp i røyk fra tønna nede på brinken. Innimellom jager vi isbjørn, kaldrøyker reinskjøtt med rosmarin og farter veggimmellom med dill som skal ordnes her og fikses der. Mange blandede følelser virrer rundt i mage og sinn. Vi gleder oss til alt som skal skje i ”livet etterpå”. Men nå på tampen er det vemod som preger oss mest. Siste klatring opp kjøttstativet, siste frokost ute, siste tur på ”likjhuset” og siste flaske vin. Tårer kan komme fort og i de underligste situasjoner! Samtidig er vi lettere paniske over alt vi skal rekke før vi drar. Liste over gjøremål er påkrevd. Hvis ikke løper vi bare rundt vår egen akse uten å skjønne noen ting. Mens jeg rydder i ammunisjon, fangstutstyr og rot, skrubber Tove vegger og tak så ingen krok går fri. ”Hut dokkor vekk, hybelkanina!” småskjenner Sandblosta mens blosten står. Det er nok lenge siden fangststasjonen var så ren som nå! Det formelig skinner av vaskede panelvegger. Proporsjonalt med stadig mer proppfulle zargesser, kommer de nyskurede flater stadig mer til sin rett. Samtidig gjør vi vårt aller, aller ypperste for å forminske flyttelasset. Restlageret er betydelig redusert. Nå er vi på stumpene av både sukker, løk og salt. Og lakris. Snart er det også tomt for dopapir! Enkelte ting er nesten ”for bra beregnet”, mens vi sliter med å bli kvitt andre varer. Det er synd vi ikke kan gi alt til nestemann! Nå flyter poteter med groe, kålblader og hvitløksbåter rundt i fjøra, mens isbjørnens nysgjerrighet blir mer enn pirret! Ferskvarer fangstet her oppe foredler vi etter beste evne så vi kan gi smaksbiter til venner der nede. Det som ikke tåler transport må fortæres her oppe. Så nå er det indrefilet til lunsj og ytrefilet med tilbehør til kvelds. Om det skjærer seg med transport hjem, kan vi sikkert bare trille…

Cleaning up!
Within a few days we will leave Mushamna. This definite fact leaves us with a big job. We are busy packing things, cleaning the house, burning well used clothes and eating all the food we have left… We have done well planning, as we opened our last packages of sugar, milk and toilet paper (!) during the last week. We are out of beer, cognac and soon wine as well. The last bottle will “die” tonight during our last dinner here. The last bottles have accompanied the most delicious meals with filets of fish and reindeer. We eat so much - we could nearly roll home if the ship does not manage come to pick us up! We have both mixed feelings for leaving. At the moment sadness is the dominant state of mind! Doing all kinds of strange things “for the last time” puts tears in our eyes at the strangest situations. Even chasing polar bears for the last time (?) feels sad. And we take pictures ALL the time. Even though we already have millions! Now we have to hurry up to get all things done before the cruise ship Expedition picks us up Saturday evening. We will write more later… Bests regards from two stressed chicks, Tove and Linda ;-)

De tre Musketerer!

English verison follows

Det er rart hvordan livet kan spille oss et puss. Tre damer var ikke før ferdige med røyking av 13 meter røye før neste prosjekt sto for tur. Åshild og jeg ville til Gråhuken gå. Vårt eneste problem var Åshilds hjemreise, som strengt tatt burde være veldig nært forestående. Tove og jeg hadde avtalt haik med Expeditions ”fastboendecruise” første helg i september. Men Åshild måtte dra før. Dama skulle ikke bare rekke fly fra Ny-Ålesund, førstehjelpskurs i Longyearbyen og jobb ved veterinærhøgskolen. Hun skulle også hjem for å rekke deltakelse i ro-NM på Voss! Men transport fra Mushamna var det verre med. Hun kunne ikke rett gå fjæra heller, - det ville ta tid! Og båter var det ingen av. Alle våre båtvenner i NyÅ ble vurdert. Men var det ikke jobb, var det kurs, vakt eller ferie. Ingen kunne frakte en fager møy fra Mushamna til Ny-Ålesund. Diverse telefoner og radioopprop bekreftet det samme. Absolutt INGEN skulle fra Woodfjorden til Ny-Ålesund! Slukøret innså damen at det ikke var vits i å sture. Den mangeårige speideren ville på tur, men samtidig være beredt! Med VHF radio i hånd, tuslet Åshild, Tundra og jeg til Gråhuken. Snille Tove ville være hjemme og stelle i heimen. Ved avreise ga vi fangstdame Sandblost de siste formaninger: ”Skaff oss Tre Musketerer med båt inntil vi kommer tilbake!” Fangstdamen lovet lite idet hennes to makkere travet gjennom nordavind og snøkov til Gråhuken. Etter ei natt på det vakre, forblåste sted, labbet de to damer med sin hund tilbake til Mushamna. En kort stopp på halvveien, Fiske Bay, viste at tre karer hadde vært innom hytten UTEN å komme innom Mushamna! Vi ble svært forarget. Tenk, tre karer på tur, akkurat som i våre drømmer, men UTEN å komme innom tre enslige frøkner??! For en skandale. Forarget tuslet vi hjem til Mushamna, hvor Tove ventet med nyvasket stue og deilig duftende boller i ovnen. Men Musketerer? Nei, det hadde hun ikke sett! Forarget satte vi i gang med nedmontering av selskinn og annet pjask som skulle i hus før kvelden tok oss. Men så. Hva skuet våre øyne? Ved Fiske Bay svingte en Anytech inn mot hytten. Kunne det være de tre stolte karer på tur? Raskt kastet Tove og Åshild seg over radioen og lot sine vakre røster klinge ut i kvelden. Men akk – intet svar! Mens Tove og jeg svelget skuffelsen og puslet videre med vårt, ble Åshild sittende pal i vinduet med kikkerten limt fast til gluggene. ”Forbaska mannfolk. Kommer de virkelig ikke hit?” Etter 15 minutter akkompagnert av Åshilds gnål, var min kropp nyvasket og klærne rene. Men Oslobertas klage ville ingen ende ta.” Tenk om de ikke ser beskjeden vår? Tenk om de ikke kommer hit?” Jeg hadde intet valg. En kveld i slik syting orket jeg ikke! To strakser senere vinket husmor Tove farvel og lykke til, mens Tundra motvillig luntet bak ivrige budeier på joggetur. 7 km etter vasset vi Vårfluesjøens iskalde elv for andre gang denne dag. Fra Fiske Bay så vi røyken stige fra pipen. Her var det folk! Men båt var det ikke. Hva ventet oss her, mon tro? Overraskelsene sto i kø. Der var intet ringere enn en engelskmann! Steven fyrte i ovnen og passet gods og gull. Han kunne fortelle at makkerne Kim Rune og Rolf var ved Polheim for å hente bensin. Han og hunden ventet i hytten for å spare vekt. Nesten før vi hadde sagt Hei, var de tre menn invitert på middag i Mushamna. Engelskmannen svarte høflig, men vagt. ”Tja, vi får se hva de andre sier…” Uten så mye som et sikkert svar i bagasjen, jogget to damer og en stk sliten hund hjem etter 29 km på tur. Takk og lov for at en sprek båt svingte mot stranden nedenfor hytten senere på kvelden. Det var like før Åshild Byfrøken dro på ny signingsferd! Isteden ble det to kvelder med storveies oppvartning i Mushamna. Damene serverte mat og drikke i overflod. For hver matrett som ble spist og hver spritflaske som ble tømt, steg jubelen nærmere taket. I Mushamna hylles folk som bidrar til å minske flyttelasset! Det gikk ikke verre til enn at selv Engelskmannen smeltet. De Tre Musketerer hadde EGENTLIG ikke plass i båten. Men etter tre middager kunne de ikke si nei. Kim Rune satte igjen kubbe og telt og lovet assistanse av både seg selv og sin fru i flyttesjauen kommende helg. Deretter steg de tre musketerer om bord sammen med en stk motvillig Shivas (hund) og en medvillig byfrøken. Dama fikk en fin kveld i Ny-Ålesund mens Tres Amigos fikk en stri tur tilbake gjennom storm og bølger til Longyearbyen. Dagen etter fløy Åshild fra Ny-Ålesund og ruten er sikret videre til Oslo og Voss. Vinner hun NM-gull i år, fortjener de Tre Musketerer en skål!


The three Musketeers
Coincidences are rare and strange. Just as we dreamt about Three Musketeers with a big boat to bring Åshild back to civilization, we spotted an Anytech nearby Fiske Bay. Åshild and I were just back home after a 15 km walk from Gråhuken/Grey Hook. But with a boat in sight, a calm evening on the sofa was out of the question. We quickly put on our running shoes and rushed back to Fiske Bay. There we found no boat – but an Englishman and a dog! Before even saying “Hello”, we invited him for dinner at Mushamna. But he was not quite sure. His friends were out in the boat, picking up fuel at a depot in Wijdefjord. He had to ask them before he could accept. Åshild was nearly furious as we walked back to Mushamna. Here we were – two girls running 15 kilometers extra for a “maybe” and “I am sorry, I do not think there is any space for you in our boat…!!?” Luckily things turned out better than feared. All good things are three: The Three Musketeers all came for dinner – Friday, Saturday and Sunday. AND they were kind enough to help us emptying bottles from our far too big bar. By the third meal, three good “kjærringemne” had convinced three Amigos that bringing Åshild to Ny-Ålesund was a very good idea. Kim Rune could leave some stuff behind and pick it up when he and his wife come along next weekend. This would give spaced for Åshild city-girl. A few hours after a happy Åshild could enjoy a nice evening in Ny-Ålesund before flying back to Longyearbyen. The three Musketeers had a far worse trip to the same town, getting stuck in a storm and having to “hide” in a cabin on their way. But they managed to get home safely. We give them many thanks for their transport service and promise them a huge toast if Åshild rows for gold medal at the Norwegian championship at Voss…!!! PS: For those who observe that the Norwegian blog is far longer than the English version, - LÆR NORSK! (Learn Norwegian!). Sometimes you miss out on some very “good points”…!