Kulltrollet Kulle

Det viser seg at de forsteina trolla på fjella over Svea har levende brødre i Adventdalens fjellheim. Her følger eventyret om Kulltrollet Kulle - satt i pennen av gruvebus og altmuligmann Tommy Albrigsten:

     

TROLLET I GRUVE 7

Langt i fra Longyearbyen ligger et kjempestort fjell som heter Breinosa. Inni fjellet bor det et troll som er helt svart, det er kun de to store øynene som er hvite.

Trollet er ikke så høyt, men det har en stor mage og en diger rompe. Det er et veldig snilt troll. Men hvis du plutselig sier BØHHH, da spretter det avgårde og tør ikke komme fram på flere dager.

En dag var ungene i Polarflokken barnehage så heldig at de skulle få komme inn i gruva å se. Alle smurte seg en stor matpakke for de skulle jo være der hele dagen. Sigrid fylte opp en flaske med melk, Trine pakket ned rundstykker som de hadde bakt dagen før. Monica pakket ned ekstra klær, for i gruva kunne det bli veldig kaldt.

Alle barna hadde samlet seg rundt bilen som skulle kjøre dem opp til fjellet. Det var nesten klart for avgang da Kristoffer gikk bort til Sigrid, dro henne litt i jakken og sa: - Du Sigrid? – Ja, sa hun. - Tror du at æ kain få ta me mæ han lillebror, han bi kanskje reidd når han ser at æ e borte? – Ja, klart det Kristoffer, ta med deg han Elias.

Troll-tenner

De kjørte avgårde på den humpete veien til Gruve 7. Barna var veldig spent på om de skulle få se gruvetrollet Kulle. De fikk mye skryt av buss-sjåføren for alle var så flink å bruke sikkerhetsbeltet. Alle sang hjulene på bussen går rundt og rundt, helt til de kom fram til gruva.

I porten inn til gruva stod Kjell og tok i mot barna. - Har dere vært snille i dag, spurte Kjell med en grov høy stemme. – Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa, ropte alle. - Det er greit, sa Kjell. - Da skal dere få være med inn i gruva og så skal alle få hver sin rosinbolle hos meg. - Jipppppppppppppi ropte alle, for rosinboller, det elsket de!

På med hjelmen!

- Men før vi drar inn i gruva er det noen veldig viktige ting vi må gjøre, sa Kjell. - Alle må ta på seg en hjelm med lykt på ellers kommer dere ikke til å se noen ting. I gruva er det helt mørkt. Vi må også ha på støvmaske for det er mye støv i gruva og det er ikke bra at man puster inn. Er det noen som lurer på noe så må dere bare spørre, sa Kjell. - Har dåkker kiosk inni gruva? spurte Ero. - Er det lekebutikk der inne? spurte Pia. - Neida, ikke har vi kiosk og ingen lekebutikk, dessverre, men vi har mye annet spennende, sa Kjell. - Hopp inn i gruvebussen så kjører vi inn.

Kullkutteren

Alle barna var så spent på hva de skulle få se. Kanskje noen st/re maskiner, ka.skje selveste Gruve7-trollet Ku,le. Etter en stund stoppet Kjell. - Hvis dere ser ut vinduet nå kan dere se den store maskinen som graver ut kullet. Den har kjempestore tenner som spiser seg inn i fjellet og bak på maskinen spytter den ut sort kull. Etter det blir kullet fraktet ut med et transportbånd. Til slutt kommer det helt ut og ender opp i to stor tanker på utsiden av gruva.

- Kan ikke vi heller dra og lete etter kulltrollet Kulle sa Oliver, jeg klarer ikke å vente, vi alle er så spent! – Okei, sa Kjell, vi kjører litt lengre inn i gruva så skal vi lete. Gå bak meg, vi må være forsiktig så vi ikke skremmer trollet, fortsatte Kjell. - Jeg blir å ha på lyset på hjelmen, men dere andre må slå det av. Kulle liker ikke så mye lys. Og det er ikke lov til å si BØHHHHHH. Nora gikk lengst bak av alle barna. Hun var litt usikker på hvordan Kulle så ut. - Da er det tryggest å være bak, sa hun.

Lenger inn i gruva

- Hysjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjj sa Kjell, jeg hører noen tunge skritt! Tramp tramp tramp tramp, det var ikke noe tvil, det var Kulle som var på vei mot dem.

- Væææææææ, jeg blir redd sa Sigrid. - Blir du redd, sa Eivind, du som er voksen? Hmmm, hold meg i hånden så skal jeg passe på deg, sa han.

- Hallo Kjell, sa Kulle. - Hei Kulle, har du det bra her inne, fryser du? - Neida neida, jeg har det helt fint, jeg har så tykk pels som er god og varm. Men jeg er ganske sulten og jeg er så lei av å spise bare kull!

Plutselig smatt Ingeborg fram og sa: - Du Kulle, hvis du lover å være snill og ikke skremmer meg da kan du få et rundstykke. - Å, kjære deg, Ingeborg, så snill du er, selvfølgelig skal jeg ikke skremme deg! Og som takk skal du få lov å sitte på ryggen min!

Ingeborg klatret opp på den store ryggen til Kulle. Hompeti hompeti hompeti hompeti. - Dette var morsomt, sa Ingeborg. Alle barna fikk prøve seg en tur på ryggen til Kulle.

- Kanskje de voksne også kan få prøve, sa Emil. - Nei, det går ikke, sa Kulle, de blir for tunge. – Og så er jeg så redd for at de blir å prompe og da må jeg holde meg for nesen i mange timer. Kulle sa at neste gang de kom på besøk skulle de få hilse på familien hans: Kullemor og de to kullbarna Aske og Sot. 

Kullemor

Søster Sot

Bror Aske

- På tide å dra ut igjen, sa Kjell, jeg fryser så lett på nesen min når jeg er i gruva. Nesen min blir som en laaaaaaaaaaaaaaang istapp, huff og huff.

Barna sa Ha det bra til Kulle og Kulle sa: - Håper vi snart sees igjen!

På veien ut av gruva laget barna en liten sang til kulltrollet Kulle. Sangen skulle de øve mere på når de kom tilbake til barnehagen.
Når alle var kommet ut av gruva spurte Kjell om de hadde hatt det fint.

- Jaaaaaaaaaaaaaaaa sa alle i kor. - Velkommen tilbake, sa Kjell.

Trollsteinen - søskenbarnet til Kulle

Sang til Kulle

( mel: Blåmann, Blåmann)

Lille, lille, Kullefar, myk og varm en pels du har.

Får vi sitte på din rygg, vi er snill så du kan være trygg.

Kom og sitt på ryggen min, pelsen min er myk og fin.

Ikke skremme, bare le, hold godt fast så ingen ikke faller ned.

Tekst Tommy Albrigtsen

Foto Linda Bakken