Årets jakt gikk av stabelen i rekordfart. På grunn av en noe hektisk sommer, måtte alt skje på kort tid: Prøveskudd mandag, oppskyting onsdag og pakking torsdag etter jobb. Fredag ble det avreise etter frokost. Ca 90 natuiske mil i båt ventet oss. Snille Dag lånte bort sin Buster L - og dermed dro vi av gårde. Rundt Kvadehuken var bølgene store nok til at Kaptein Linda sådde tvil om hele opplegget. Ørten timer i bankende sjø krever sin tålmodighet! Men sør av Sarstangen roet det seg, heldigvis. Jaktiveren steg ytterligere da vi nådde en speilblank Isfjord. Med kurs rett mot Grøndalen, kunne vi snart ankre opp, få oss en matbit og starte jakta. I år hadde jeg kort på kalv, så de første bukkene måtte forbigås i stillhet. 
Litt senere fant vi en flokk med kalver, ungdyr og det hele. Sky dyr i åpent lende ble en utfordring. Dyra stakk til fjells og vi måtte lete etter nye dyr. En ny flokk ble spottet og denne gang kravlet undertegnede flere hundre meter før dyra vandret bak en liten bakketopp. Jeg løp til toppen av bakken og fikk akkurat lagt meg ned før dyra kom beitende mot meg. Kalven gikk i skjul bak mammaen, men plustelig var sjansen der. Det ble et perfekt skudd på kort hold. Kalven lå livløs mens mor og far sprang forvirret rundt kalv og jeger. Et trist og vemodig øyeblikk for fangstdamen. Familieidyllen var brutt! På tross av en del liv på samvittigheten, vetes øyet fort. Å drepe et vakkert fredelig dyr er uansett en hard avgjørelse. Særlig når man strengt tatt ikke trenger maten! Litt lettere blir det når slaktinga er i gang og man gleder seg til nystekt reinsdyrhjerte. Tross alt har dyret levd et godt liv inntil aller siste sekund. Det er kanskje bedre enn hva vi kan si om mye annet vi danderer på tallerkenen...
Litt senere fant vi en flokk med kalver, ungdyr og det hele. Sky dyr i åpent lende ble en utfordring. Dyra stakk til fjells og vi måtte lete etter nye dyr. En ny flokk ble spottet og denne gang kravlet undertegnede flere hundre meter før dyra vandret bak en liten bakketopp. Jeg løp til toppen av bakken og fikk akkurat lagt meg ned før dyra kom beitende mot meg. Kalven gikk i skjul bak mammaen, men plustelig var sjansen der. Det ble et perfekt skudd på kort hold. Kalven lå livløs mens mor og far sprang forvirret rundt kalv og jeger. Et trist og vemodig øyeblikk for fangstdamen. Familieidyllen var brutt! På tross av en del liv på samvittigheten, vetes øyet fort. Å drepe et vakkert fredelig dyr er uansett en hard avgjørelse. Særlig når man strengt tatt ikke trenger maten! Litt lettere blir det når slaktinga er i gang og man gleder seg til nystekt reinsdyrhjerte. Tross alt har dyret levd et godt liv inntil aller siste sekund. Det er kanskje bedre enn hva vi kan si om mye annet vi danderer på tallerkenen...  |
| 100NM i båt... |
 | ||
Speiding etter dyr
|
Hunting for reindeers can be both sad and very exciting. Residents of Ny-Ålsund have to go to the areas closer to Longyearbyen for the hunt. I was allowed to shoot a calf in Grøndalen. After a long boattrip - and a walk - we found the first group of animals. It took som effort, but after some hours I managed to get very close and killed a calf wih a clean shot. In the beginning it feels a bit sad as the other reindeers keep wondering what happened.. But after all it is better to eat meat that has lived a life in the wild upp until the very end...
 | |
| Hjemtur - Barentsburg i tåka |
 |
| Barentsburg |
 |
| Kraftstasjonen |
 |
| Kapp Linnee - Isfjord radio |
 |
| Ilandstiging |
 |
| Trivelig bevertning! |
 |
| Stilig interiør! |
 |
| Turist-Linda |
 |
| Hjemtur på flatt hav |
 |
| Gjensyn med fjella der hjemme... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar