Hyttetur til Widjefjorden

English version follows

Påsken er her og det er "prime time" for langturer på Svalbard! Jeg elsker kvelden før "første" langtur. Da skal ditt & datt pakkes og dill & dall fikses. Frydefull forventning og lett stress ligger i luften. Alle virrer rundt og forsøker å huske alt. Vanligvis blir kvelden lang før zargesser og bensinkanner stroppes på scootersleden. Mye skal sjekkes og ordnes. Virker multifuelbrenneren som den skal? Har noen med ekstra krok til sleden? Har vi to sett breredningsutstyr? Hvem tar med øks til å sjekke isen? Hvor mange telt har vi? Og snublebluss, har vi det? Mangt må være i orden i fall vi treffer uvær og må campe under veis. Videre må rute eller sporlogg inn på GPS. Distanser og alternativer må vurderes. Hvor mange liter bensin trenger vi? Er den breen trygg i år? Har noen kjørt der denne sesongen? Er det farbar is dit vi skal? Alt sjekkes selvsagt underveis, men det er greit å ha en plan - og retrettplan - i bunn. Denne gang skulle turen gå til Krosspynten i Wijdefjorden. Under lunsjen fredag spurte noen hvor lang tid vi regnet med å bruke. - "Alt fra tre til ti timer, - eller to døgn”, svarte jeg. Det skulle vise seg å gå troll i ord. Klokken to var vi av gårde, men målet var ikke nådd før midnatt samme kveld. Første forsinkelse var et område med skavlete bre. Når sleden veier ørten kilo, nytter det ikke å rase av gårde over humpene. Da må man bare ta det med ro. Men enkelte tok det tydeligvis ikke rolig nok. Første stopp kom da Linda ødela kroken på scooteren og mistet sleden. Det viste seg umulig å banke på plass kroken med øks. Dermed ble det demontering av Arnsteins ekstrakrok og påmontering av ny på "min" scooter. Neste stopp kom da "min" scooter gikk i stå i en bratt oppoverbakke. Det var tydelig at 700'en jeg hadde lånt fra Carl Petter ikke gikk for full maskin! Greit å ha en mekaniker og scooterkyndige folk med på laget. Det ble raskt konstatert at scooteren gikk på to av tre sylindre. Videre skapte en "blow out" lekkasje i eksossystemet. Her var det fare på ferde; var scooteren skjært? Må Linda haike på ”barnesete” resten av veien? Hva med alt utstyret, kan vi fordele alt på tre scootere? Til alt hell kunne eksossystemet tettes ved stramming av fjærklemmene. Og enda større hell: scooteren var ikke skjært. Det var nok å skifte plugger, så jobbet alle sylindre som de skulle! Fornøyde raste vi av gårde opp til Millarpasset. De siste solstrålene skinte i nakken på oss og alt var såre vel da vi bikket ned Lisbetbreen mot Vestfjorden. Men så tok også hellet slutt for ei stund. Breen er full av dype smeltevannskanaler og vi visste at god sikt var påkrevd. Det skulle vise seg å stemme veldig bra! Første forsøk gikk midt ned breen. Dette strandet i en smeltevannskanal forut og fastkjørte scootere i snuoperasjonen. Forsøk nummer to gikk på venstre side av breen. Dette endte i en bratt retrett i ei sidemorene, og sledevelt som resulterte i en lang trikse-og-mikse-jobb med stropper, skruer og spiker. Det tok sin tid, men snart var Hennings treslede rede til å følge geita. Endelig ferdig, var vi kalde og slitne. Temperaturen lå godt under 25 og det var et jevnt, surt vinddrag i lufta ned breen. Perfekte forhold for ising på visirene og forfrosne fingre dersom hanskene måtte av. Turen hadde vart i åtte timer og vi var sultne og slitne. Nå var det viktig å bevare vurderingsevnen og ta fornuftige avgjørelser! Vi ville så gjerne ned breen og spare en åtte mils omveg for å komme til Krosspynten. En rask rådslagning måtte til: ”Vi forsøker en gang til. Går det ikke, camper vi her.” Til alt hell fant vi en veg ned høyre side av breen. Og enda mer hell: Krosspynten var ledig! Sjelden har vel hamburgere og øl smakt bedre. Men feiringa ble kort før fire slitne sjeler sovnet i soveposene. Dagen derpå varte natta til langt på dag, og vi var vel alle litt støle og stive i kroppen. Men etter en kraftig frokost våknet turinstinktet til live. Nå ble det hyttesafari på en padde flat Wijdefjord. Gamle minner fra fjoårets skitur ble vekt til live på Villa Purpur. Men tur til Villa Møen måtte vike for 6 kilometer heftig baks. I stedet dro vi til rett til Elise og Tommy på Austfjordnes. I hyggelig lag ble det både øl og pølse fortært før turen gikk tilbake til Krosspynten. Nå var det kraftig vind fra nord, snøfokk og nullsikt. Så GPS var godt å ha! Uværet fortsatte til langt ut på neste dag. Det var sjelden kaldt og sette stumpen i været for å foreta morgentoalettet i stiv kuling a la minus 25! Men heldigvis løyet vinden utpå ettermiddagen. Sleder ble gravd fram fra snøskavlene og hytta ryddet. Klokka seks salet vi opp scooterne og kjørte ”track-back” hjem. Denne gang tok turen tre timer i til dels nydelig vær. Med unntak av iståke, kalde fingre og ising på visirene, fungerte alt som det skulle. Over Holtedahlsfonna kunne vi nyte en nydelig solnedgang i over fjellene i nordvest, og bak Tre Kroner lyste rødskjæret over fjellene. Vel tilbake i Ny-Ålesund steg månen opp over fjellene og ønsket oss velkommen hjem. Folk på Vest-Spitsbergen hadde nytt ei flott helg med vindstille og sol. Vi hadde hatt ”godt innevær” og ”vær for gode klær”. Men ingen av oss var i tvil; - det var en fantastisk tur! Takk for ei flott helg, gode turkamerater!! Og god påske til alle der ute ;-)

Hut trip to Wijdefjord
Easter is Prime Time for long trips at Spitsbergen. The snow and ice conditions are good – and the daylight last almost 24 hours. We plan to go up North to Liefdefjord and maybe Mushamna during Easter. But first we wanted to head east for Austfjordnes. The trip started from Ny-Ålesund at two o’clock Friday afternoon. A long job on the work shop was over with; there are always a lot of things to fix before heading far out on scoters! Long trips also take some planning of equipment. Are the multi fuel stoves working fine? How many tents do we bring? Axes for checking the ice; shovels, avalanche beacons; emergency transmitter, phone and batteries. And then we have to figure out which route to choose. How far is it? How much petrol do we need? What are the options if we have to go another way? The planning takes time, and we had many different options. The shortest route demanded good visibility down the Lisbet glacier. For the “safest and longest” route we need a lot of extra fuel. Anyways, we were soon able to leave town and head out in the outback. The first part of the trip was smooth. Then we reached an area with rough snow. We had to go slowly not to ruin hooks for heavy sledges. But obviously I did not go slowly enough… My sledge hook broke and I had to put on a new one. Some kilometers later I caused one more unplanned brake; the scooter stopped in the middle of a steep hill! It was obvious that the 700’ scooter was not working as it should. Luckily it was due a bad plug and a leaking exhaust system. For a while I feared a broken cylinder and a sudden stop for my weekend off! But with a mechanic on the team, problems were solved fast and we could head further up the glaciers. At Millarpasset we had the sunset behind us and a new glacier in front. We knew Libetbreen needed good visibility due deep melting channels. This proved to be true! We spent many hours searching for a safe route down. But most of all we were slowed down by a broken wooden sledge. To start with we could nearly light a fire with the broken bits and pieces, but with some tools and three handy men the situation was solved. At this time we were all cold and hungry after eight hours driving in minus 20-35 degrees. In this state one can easily make stupid decisions! But after a quick talk we decided one more attempt. If we did not succeed this time, we would set up a camp and drive the long route the following day. Luckily we managed to find a safe route down AND the cabin we headed for was empty. For sure the evening meal tasted terrific - and soon we were all sound asleap...

Saturday started late - with a huge breakfast. Then we were all ready to continue exploring. This time we visitted som huts by Wijdefjord, among them Austfjordnes where Tommy is still trapping. Nice to see him again!! Sunday was time to return home, but we had heavy winds from the north. Luckilly it calmed down in the afternoon and we could dig the sledges out. Our return was smooth and nice - three hours including a lot of stops to take pictures of the magnificent views. Thank you guys, for a great trip! And Happy Easter to everybody!

Ettermiddagsski

English version follows

Forrige uke var dagene endelig lange nok til at vi rakk et streif av sol under skituren etter jobb. Med enda mer sol og sommertid, blir det enda bedre denne uken. Vi har hatt utrolig mye bra vær på Svalbard den siste tiden. Kaldt og klart. Og kveldene er fanget av et fantastisk rødlig skjær. Nå håper vi dette blir årets påskevær...

På bildene er Bodil på tur med Tundrak. Kiva og jeg følger bak.

Afternoon ski

Last week we could finally reach some rays of sun after dinner. This week it will be even better. Days are longer and we also changed the clock until "summer time". We've had extreemly nice weather at Spitsbergen lately. Days with sun and evenings with a red glowing sky. We hope the nice weather will last through Easter...!!

On the photos Bodil is walking with Tundrak while Kiva and I follow behind.

Telttest

English version follows

Før man legger ut på langtur må nødutstyret testes. Vi testet teltet på toppen av Uværsbreen. I løpet av natten blåse det opp og breen viste sitt navn til rette. Det er en utfordring med teltliv når vinden uler og temperaturen synker under 20. Og det teltduken laga et steika leven for to stakkarer som forsøkte å sove! Men teltet sto, så nå er vi klare for tur ;-)

Testing tent

Before heading out on long Svalbard trips, the emergency equipment needs to be tested. We tested the tent on the very top of the Uværsbreen glacier. During the night, the glacier prooved to deserve its name. It started blowing a lot, and combined with less than 20 degrees Celcius, we agreed on that the test was "bad enough". It was noisy as a running train inside the tent, but it least it was standing. So now we are ready for the longer trips... ;-)

Avskjeder

English version follows...

Ny-Ålesund har èn trist side: Alle må flytte herifra... ;-(

Vår vesle "by" er et temporært og kunstig samfunn av folk som lever i nuet. Hverdag og fest suser av gårde. Sammen opplever vi mye, jobber masse og har en haug av opp- og nedturer både på jobb og privat. Vi blir godt kjent og det er alltid trist når noen drar videre på sin ferd. Sist uke tok vi farvel med regnskapsfører Terje - og sommer(!)snekker Åge. Mandag tok vi farvel med vår vakre nabo på Gult, verdens dyktigste resepsjonssjef Camilla. Fryktelig trist at disse flotte kollegaer forlot oss. Det skaper et hulrom og et savn! Men heldigvis kan man treffes igjen. Og det gleder vi oss til. Lykke til videre alle tre! Husk at Ny-Ålesund kun er en liten boble i vår spennende verden ;-)

Goodbyes....or fare-the-wells!

Ny-Ålesund has one sad fact: We all have to leave one day! It is really sad when good colleagues have to leave. Last week we said goodbye to Terje, who is moving to Tromsø. Later the same day, our "summer" (!) carpenter Åge left us after an extreemly long summer job. Last Monday Camilla from the reception moved on to the rest of her life. Being both a neighbour at the yellow house and a person I work a lot together with, that was really sad. In Ny-Ålesund live and work close - and we get to know each other well. Each person leaving leaves a "gap" we cannot fill. BUT the good thing is that we will meet again. We look forward to that! Thank you all for good times and good luck in the real world!

Lyst!

English version follows...

Svalbardlyset returnerer i toppfart. Allerede to uker etter at første solstråle traff byen kan vi skryte mer lys enn noe sted på fastlandet! Sola står tidlig opp, skumringstimene er lange og natta er kort. Dag for dag ser vi store endringer. I starten av forrige uke var sola ei rød kule over fjellene i øst da vi tuslet til frokost litt før klokka åtte. Fredag ble morgentrøtte ansikt møtt av strålende sol. Det går mot vår!

Light!

The light is returning in a trememndous speed! Day by day it is changing a lot. One day the sun is like a red ball over the mountians. Two days after I go to work at the same time - in glorious sunshine. Even though it is only two weeks since the first rays of sun hit the town, we have already more light the you guys. Sun is rising early, dawn is long and colourful - and the night is already quite short. Spring is comming!

Ski, sol og snø

Endelig er det tid for skiturer i Svalbardsol. Snøforholdene er ikke mye å skryte av. Men så lenge sola skinner og isen ligger over Forlandssundet, er livet bra ;-)

Time for sun and ski!

Finally it is time for skiing in the Spitsbergen sun! The sno conditions could have been better. But as long as the sun is shining and the fiord is partly covered by ice, we are happy... ;-)

Solfest i Ny-Ålesund

Lørdag gikk årets solfest av stabelen i Ny-Ålesund. Komiteen har gjort en kjempejobb og strålte nærmest om kapp med sola på Mellageret lørdag ettermiddag. Det ble arrangert fortballkamp på snømark, hoppkonkurranse på miniski (med eller uten hund...) og quiz med oppgaver på byens husvegger. Etterpå ble det både "pøsj", solboller og sverering fra den eminente solbaren bygget for anledningen. Om kvelden kom både kajakkturister og fotografer med overdimensjonert utstyr (!) til middag. Temaet for festen var "Turist" så da kunne man vel ikke annet vente... Takk til komiteen for fin fest!

Solfest in Ny-Ålesund

Last Saturday the annual sun party was arranged in Ny-Ålesund. The comittee did a great job and during the day we could join soocer game in the snow, jumping competitions and a quiz that brought us all around town. At the ice bar inhabitants of town could enjoy refreshments. And in the evening there was of course a party... The theme of the year was "Tourist" so all kinds of strange things showed up. We were impressed by kayakers and the huge camera Henning built for the occasion... Thanks to the committee for a great party! ;-)

Tilbake til Svalbard

Det er deilig med ferie og avbrekk fra "annerledeslandet". Men jaggu er det godt å komme hjem igjen også... Vel tilbake i Longyearbyen krydde det av kjentfolk og marssola lagde flotte lysspill over iskaldt landskap. Dette er måneden da vi får fargespillet i bonus og vi kan nyte både lys, mørke, skumring og sol. Vakkert!!

Jeg benytter anledningen til å formidle de siste ferieminnene ved å la Varg og Eero (Tundras bror) sende sine smil til verden. Kjære Marta og "Bestefar" Stein, takk atter en gang for all hjelp jeg fikk fra dere mens jeg var i Mushamna!!

Back home

Holidays are great, but it is also nice to come back home to Spitsbergen. March is one of the few fantastic periods when Spitsbergen citizens can enjoy both light, darkness, sun and shadows. Beautiful!

I will let Varg smile to you as a last memory from the holidays. His parents were helping me a lot while I was at Mushamna. Tusen takk, Bestefar Marta og Stein!

Fort gjort ferie!

English verswion follows...

Ferier går fort og plutselig var den gjort. De siste dagene gikk unna i en fei! Skisamling i Lofoten ble avlyst, så dermed ble det ikke foredrag i nord. Men det var kanskje like greit, for bonusene på tampen av ferien var mange. SAS brakte meg fra kort natt i Oslo til lang dag i Bodø. Etter fem timer med snø og stengt rullebane, var det like før flyvertinne og medpassasjerer fikk innpass i familiealbumet! Men to timers venting i Widerøes Dash 8 setter ingen stopp på humøret for lystige nordlendinger. Noen timer forsinket landet vi trygt på Leknes Lufthavn badet i ettermiddagssol. Ankomsten kunne ikke vært bedre når Gøril og Camilla ventet med velkomstklemmer. Det er allerede 4,5 år siden vi var samlet i Gøril og Robins bryllup! Camilla har rukket å bli ei lita dame, mens vesle Håvard har blitt stor. Det var duket for flotte dager i Borgosveien på Ballstad, ispedd aketurer blant tørrfiskgjellene og snøvassing i fjæra. Uka tok ei trist vending da Håvards insulinpumpe sluttet å virke. Ikke kjekt å se en slapp liten gutt reise av gårde med ambulansefly til Bodø. Diabetes kan gjøre livet komplisert og uforutsigbart når utstyret ikke virker som det skal! Men heldigvis klarte mor og sønn seg gjennom brasene mens vi andre stelte hjemme. Jeg fikk leke ”au-pair” på Ballstad og nyte tid med gu’datter Camilla før og etter skoletid. På dagen dro hunden Mia og jeg på solskiturer i fantastisk Lofotnatur. Skisamling i Vest-Lofoten ble avlyst på grunn av høy skredfare, men min firbente turvenn fikk fine turer nesten til Justatind og nesten til varden på Nonsfjellet. Tiden gikk alt for fort, og snart måtte jeg videre mot nord. Men det var utrolig kjekt å treffe gamle venner igjen! Flere gamle venner ventet i Harstad, hvor Marta, Stein og Varg holder hus. Artig med rask skitur i mørke og puddersnø bak trekkvillige Eero og Naja. Og selvsagt var det veldig kjekt å se gamle Tuna igjen; Mushamna og Kværfjordens dronning. Ferien fortsatte i Troms, hvor vi til og med klarte å treffe prefangstkompanjongene Narve og Einar. Deretter ventet møtevirksomhet i Longyear før en smak av solfest avsluttet moroa. Vi medgir lett at konsert med Donkey Boy på Polarhotellet ble en smule kjedelig. Men pizza’n på Pub’en er alltid god – og det er alltid kjekt å komme hjem til Ny-Ålesund... ;-)


Long and sweet holidays
The holidays are always running too fast and time is too short. But this holiday was very enjoyable! A short night in Oslo was followed by a long day in Bodø, waiting for the snow to stop falling so the plane could depart. But the people up north are used to delays, and the good spirit is always there. Some hours after schedule we landed safely at a sunny airstrip in Lofoten. It was great to be met by Gøril and Camilla. It is already 4.5 years since Gøril and Robin got married. Camilla is soon a teenager and Håvard is a little “Man”. It was great to have some days together with old friends with time for skiing, sledging and a lot of fun. Unfortunately the insulin pump Håvard is using stopped working, so he had to go to hospital together with mum Gøril. The rest of us were at home. We missed them and worried a lot for the health of the little strong man. Bu I was also enjoying my time as a temporary “au-pair” for my Good daughter Camilla. The ski weekend in western Lofoten was cancelled due avalanche danger, but I had some nice, sunny ski trips with the dog Mia. Not bad even though the steep hills had to be avoided. Next stop was visiting Marta, Stein and Varg in Kvæfjord. This time Tundra’s siblings Eero and Naja showed me that they have become strong polar dogs pulling hard in the deep soft snow. A lot of fun! Mum Tuna has become older, but she is still a precious dog and the queen of her world; a cool old lady! The last part of the holidays was spent in Troms where we even managed to meet up with both Narve and Einar – my old Mushamna companions. Soon after it was back to reality at Spitsbergen; attending a meeting before heading for a slack pop concert and a great pizza at the hotel. Holidays are over, but after all it is always good to head home for Ny-Ålesund as well.