Hjemreisen fra Svalbard ble mer enn strake vegen til mors julekompott. Det ble snarere et
julekomPLOTT! Turen fra Ny-Ålesund gikk sammen med Ole Bjørn og Sverre Bjørn, som begge reiste på slutt. I Longyearbyen ble det tid til både venner, quiz og jobbmøter. Deretter gikk turen til snøvakre Oslo i flott julestemning. Trofaste Jan og Åshild var som alltid beredt til pizza sammen med en Svalbardfarer eller to. Og Åshild kunne 
tilby husrom – nå i ny, flott leilighet på Skullerud. Skulle’ru sett på maken. Ingen ting er som ”gammelvenninneprat” i dobbeltsenga. Men neste morgen ventet hverdag for min husbond, - eller huskjerring. Jeg fikk treffe Elisabeth på cafè samt handle CD’er og =Oslo’s flotte julehefte av en trivelig selger som straks utpekte meg til hans beste kunde noen sinne. Fra støtte av en god sak, gikk ferden til turens første komplott… I Røyken hadde Junior og Gunnbjørg innkvartert seg hos Torkel og Lisell. Lite visste de om at ”mor” var i byen! Med Torkel som allianse, kom jeg meg helt inn i stua på Røyken før ”ungdommene fra Alta” luktet lunta. Utrolig morsomt. I løpet av en hyggelig kveld sammen med gamle kollegaer, Lisell, 
Nassa og Torkels 20 nisser (!), fikk jeg vite at Gunnbjørg og Junior skulle videre til Cedric i Sveits neste dag. Hmmm… Dit ville jo jeg og! Men kunne jeg det? Billetter ble sjekket i nord og sør. De skulle dra tidlig neste morgen, men jeg skulle på kurs fram til klokke fire. Kunne det gå? Jeg måtte sove på saken, men tanken slapp ikke taket. Jeg ville likevel få ti dager hjemme. Og jeg var livende redd for at Cedric skal flytte fra Sveits før jeg rekker å besøke ham! Og siden jeg skal jobbe i Ny-Ålesund i hele januar og februar…?? Jo, dette måtte jeg. Da jeg overraskende traff XX-kollega Terje på kurset, lo han godt. ”Du skulle egentlig hjem i dag, men tror du drar til Sveits i stedet? Du har ikke 
forandret deg en bette på fem år!!” Og neida, noen timer etter satt frøken Bakken i Swiss Airs fine fly, på tur til Sveits… Fremme i Zurich, var det allerede seint på kveld og bråttom for å rekke tog til Zurich sentrum, Bern og videre til Spietz. elgHHeldigvis gikk det akkurat. Noen timer etter tekstet jeg frenetisk med Junior for å få ham til å holde Cedric våken mens jeg og taxisjåføren lette etter riktig hus. Endelig fant vi det, og vips kunne jeg ta på nisselua og synge meg inn i hagen til Cedric. ”Oh now, it’s my drunk neighbour!” ble raskt erstattet av en fransk gutt i lettere sjokktilstand. En lykkelig sjokktilstand sådan, med stua i Sveits full av gode venner fra Svalbard. Franske Cedric var min beste venn i Ny-Ålesund gjennom flere år; - nå var det 1,5 år siden sist jeg så ham! Han forsøkte å besøke meg i 
Mushamna; - både med ski og scooter. Men da måtte han snu på grunn av vanskelige snø- og isforhold. Nå var gjengen fra hundegården i Ny-Ålesund samlet i ei lita stue i Sveits. Hundeturer, toppturer på ski, vin på Hvitt og andre gode minner føltes som i går. Ett og et halvt år går fort! Og to dager går enda fortere. Men vi rakk skogstur med Lomu (broren til Frost og Tundra), sightseeing, lange frokoster, raclette (oh, my God..), telemark på Sveitsisk pudder og tur til fin restaurant drevet av Juniors gamle kollega Domino. Og helt til slutt overrasket jeg Anne med å dukke opp i Bern pluss innlosjere meg hos hennes husvert før toget gikk til flyplassen. Det er omvegene som gjør livet spennende!By impulse to Switzerland!
My journey home from Svalbard became longer than expected! In Oslo I surprised Gunnbjørg and Junior by showing up in the house were Torkel and Lisell are living. Funny to walk into
the living room and pretend like nothing special was happening – when I haven’t seen them since they left Ny-Ålesund. The two of them are now living in Alta and was on their way to visit our common friend Cedric in Switzerland. The temptation was too tempting. Maybe I should join them?? The day after they headed abroad early in the morning, while I had to join a course at Gardermoen. But ordering a ticket to Zurich is easy, and the same evening I was heading after them. I arrived pretty late, so I was just in time to reach the trains to Zurich, Bern and further on to Spietz. But one hour after Midnight I reached Cedric’s street by taxi, searching for his house while Gunnbjørg and Junior tried to keep Cedric awake… A funny feeling when I found the right house spotted Lomu in the cage and went for the door, singing a Christmas tune. Cedric thought it was his drunken neighbor 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar