Woodfjorden viste seg fra sin beste side under mitt siste døgn i Mushamna for denne gang. Det er utrolig vakkert i nord nå. 
Sitter man stille lenge nok, kan man se snøen smelte. Det forsvinner flere meter for dag! Stadig flere ærfuglreir dukker opp på de underligste plasser, - i veddungen, ved dodøra og kloss ved hundene. Enkelte fugler er så tamme og pliktoppfyllende at de må løftes av reiret før vi tar dagens egg. Til gjengjeld kommer vi løpende med tung skyts og ammo hver gang en isbjørn prøver seg på reirplyndring. Og det er ikke sjelden på denne tiden. Ei binne med en unge er særlig hyppige gjester. Samtidig er båtsesongen i gang, og på dager med gode isforhold ser vi stadig nye skuter tøffe inn fjorden. Flere forskningsvenner fra Ny-Ålesund har meldt sin ankomst på diverse tokt i juli. Det formelig syder av liv både på fjorden og rundt hytteveggene. Vann og elver er i ferd med å åpne seg, og snøen bak hytta skjuler en halv meter med slush og vann. Midt oppe i alt dette har jeg pakket pikkpakk og gjort klar til nedreise fra Mushamna. Det er en utrolig merkelig situasjon. Jeg har vært preget av vemod og følelsemessig kaos; - sorg over å reise, glede over å snart skulle se familie og venner igjen, spenning rundt vær og isforhold og usikkerhet om når og hvordan hjemreisen skulle bli. Opprinnelig plan var at Sysselmannens Nordsyssel skulle ta meg og hundene til Ny-Ålesund 2. Juli. Men plutselig viste det seg at min arbeidsgiver Kings Bay trenger meg på jobb fra 9. Julitil 10. august. Jeg har hatt ett års permisjon og må gjennom eksamener og fornying av papirer for å kunne fullføre min kontrakt som går til midten av august. Dermed ble tiden knapp hvis jeg skulle rekke mer enn to dager hjemme hos mor på Nordmøre. Det var med tungt hjerte jeg innså at jeg måtte reise ned ”før tiden” og ikke kjøre løpet fullt ut med sjauing av gods på Nordsyssel som første og siste instans på et fantastisk fangstår. Nå overlates denne delen til Tove, Einar og Sysselmannens folk, mens jeg returnerer med småbåt til Ny-Åle
sund. Jeg har ikke vært hundre prosent komfortabel med avgjørelsen, og vemodet over å dra fra Mushamna har vært større enn stort. Jeg hadde ikke forestilt meg å reise i ”hyrten og styrten” fra mitt ensomme paradis til sivilisasjonens mas og tjas. Nå som den korte arktiske sommeren er i startgropa, vil jeg helst ikke reise i det hele tatt! Men ønsket om å treffe familie og venner hjemme teller mer. Tove Sandblost skal passe Mushamna sommeren gjennom, mens jeg tar en kort ferie hjemme før jobb i Ny-Ålesund. Jeg har aldri prøv speed eller LSD, men mi siste uke i Mushamna levde jeg i en rus der verken søvn eller hvile fikk plass. Woodfjorden ga meg en vannvittig forestilling av is, fugl, isbjørn og liv, mens inntrykkene pøste meg full av energi til å våke døgnet rundt. Alle inntrykk ble sugd inn og jeg skal gjøre mitt beste for å bevare dem i sjel og sinn. Tusen takk til Wodfjorden og Mushamna! Og til Sysselmannen på Svalbard, som sjenerøst lar meg benytte Mushamna til 1. September. Jeg er årtiets mest privilegerte fangster. Gleder meg til å komme tilbake!
Sitter man stille lenge nok, kan man se snøen smelte. Det forsvinner flere meter for dag! Stadig flere ærfuglreir dukker opp på de underligste plasser, - i veddungen, ved dodøra og kloss ved hundene. Enkelte fugler er så tamme og pliktoppfyllende at de må løftes av reiret før vi tar dagens egg. Til gjengjeld kommer vi løpende med tung skyts og ammo hver gang en isbjørn prøver seg på reirplyndring. Og det er ikke sjelden på denne tiden. Ei binne med en unge er særlig hyppige gjester. Samtidig er båtsesongen i gang, og på dager med gode isforhold ser vi stadig nye skuter tøffe inn fjorden. Flere forskningsvenner fra Ny-Ålesund har meldt sin ankomst på diverse tokt i juli. Det formelig syder av liv både på fjorden og rundt hytteveggene. Vann og elver er i ferd med å åpne seg, og snøen bak hytta skjuler en halv meter med slush og vann. Midt oppe i alt dette har jeg pakket pikkpakk og gjort klar til nedreise fra Mushamna. Det er en utrolig merkelig situasjon. Jeg har vært preget av vemod og følelsemessig kaos; - sorg over å reise, glede over å snart skulle se familie og venner igjen, spenning rundt vær og isforhold og usikkerhet om når og hvordan hjemreisen skulle bli. Opprinnelig plan var at Sysselmannens Nordsyssel skulle ta meg og hundene til Ny-Ålesund 2. Juli. Men plutselig viste det seg at min arbeidsgiver Kings Bay trenger meg på jobb fra 9. Julitil 10. august. Jeg har hatt ett års permisjon og må gjennom eksamener og fornying av papirer for å kunne fullføre min kontrakt som går til midten av august. Dermed ble tiden knapp hvis jeg skulle rekke mer enn to dager hjemme hos mor på Nordmøre. Det var med tungt hjerte jeg innså at jeg måtte reise ned ”før tiden” og ikke kjøre løpet fullt ut med sjauing av gods på Nordsyssel som første og siste instans på et fantastisk fangstår. Nå overlates denne delen til Tove, Einar og Sysselmannens folk, mens jeg returnerer med småbåt til Ny-Åle
sund. Jeg har ikke vært hundre prosent komfortabel med avgjørelsen, og vemodet over å dra fra Mushamna har vært større enn stort. Jeg hadde ikke forestilt meg å reise i ”hyrten og styrten” fra mitt ensomme paradis til sivilisasjonens mas og tjas. Nå som den korte arktiske sommeren er i startgropa, vil jeg helst ikke reise i det hele tatt! Men ønsket om å treffe familie og venner hjemme teller mer. Tove Sandblost skal passe Mushamna sommeren gjennom, mens jeg tar en kort ferie hjemme før jobb i Ny-Ålesund. Jeg har aldri prøv speed eller LSD, men mi siste uke i Mushamna levde jeg i en rus der verken søvn eller hvile fikk plass. Woodfjorden ga meg en vannvittig forestilling av is, fugl, isbjørn og liv, mens inntrykkene pøste meg full av energi til å våke døgnet rundt. Alle inntrykk ble sugd inn og jeg skal gjøre mitt beste for å bevare dem i sjel og sinn. Tusen takk til Wodfjorden og Mushamna! Og til Sysselmannen på Svalbard, som sjenerøst lar meg benytte Mushamna til 1. September. Jeg er årtiets mest privilegerte fangster. Gleder meg til å komme tilbake!A beautiful goodbye
My last week in Woodfjorden was full of feelings and impressions. I could not even sleep. I wanted to soak it all in! The beauty of the scenery is nothing but amazing at this time. Snow is melting rapidly and spring is coming fast. Soon the short and hectic arctic summer is here. Nesting eiders are protecting their eggs, while polar bears try to steel as much as possible. We try to chase the huge enemy, while birds start nesting closer and closer to people and dogs. At the same time, the first boats are on the fiord. Rivers and waters are soaked in bluish snow, and soon everything will be alive. To leave Mushamna at this time is nothing but sad. I just want to stay here and see
summer coming! But for me work is calling. Kings Bay has given me one year off, but my contract runs until mid August. Now my papers for working in the air traffic c control has to be renewed, and I have to do my refreshing exams. For this reason, time was running short. If I wanted to have more than two days at home with my family at the mainland I had to leave Mushamna earlier than planned. This has been a sad decision for me; - and also a very unsure decision. A trip like this with small boats can only be done when ice and weather is at its best. Even on the last day, we could never know for sure if this was the day for leaving or not. But the small boats managed, and Sunday 28th of June we left Mushamna. Now Tove and Tommys dogs will stay there for the rest of the summer, while EInar and “my” dogs travel south with the ship Nordsyssel Wednesday the first of July. Thank you Mushamna for a great year! And thank you Sysselmannen for transport and letting me use the cabin until 1st of September. I look forward to be back “home”!!
Takk for interesante inlegg som har vist oss noe av hverdagen hos en overvintrer. Mange fine opplevelser du kan ta med deg.
SvarSlettÆ ønsker og å takke deg for morsomme og interesanne "brev" ,fra ditt opphold i Mushamna.
SvarSlettHar lest hver eneste linje, kjempe artig- ha en flott ferie der du nå er!