Et fangstlivsklisjé…

English version follows...

De siste dagene har vi levd på fangstlivets solside – selv om det er mørkt! Det er nå under en måned til vintersolverv, og månen er på ne. Dermed er det mørkt natt og dag. Men i klarvær er det fortsatt utrolig mye lys midt på dagen. Konturer av fjell og hav er godt synlige, og faktisk er det et svakt rødskjær i sør midt på dagen! Det går greit å orientere seg uten hodelykt, så vi bruker mørkesynet så mye vi kan. Men for å fote oss og skjelne nære detaljer må lykta likevel på også midt på dagen.
Godværet har gjort røktinga til en lek. Dessverre vil en stor, hvit kar også være med på leken! Dermed blir det konkurranse og vi må røkte fellene ofte. Laguna er verst. Fellene mot Vårfluesjøen og i området rundt Fiske Bay har heldigvis fått stå i fred. Vi har fått opp resten av fellene mellom Fiske Bay og Gråhuken, samt røktet nord av Gråhuken. Det er masse spor i nord! Både av rev og bamse… På turen opp gikk vi i gedigne bjørnespor. 30 kilo hund fikk akkurat plass til å rulle seg sammen og ta en hvil i fotafarene til karen!
Etter to netter på Gråhuken satte vi kursen tilbake til Mushamna. Utrolig nok sto skisporene like godt som på turen nordover, og hundene skjønte endelig tegninga. Praktisk sett har de vært mer til bry enn glede siden vi sjelden har spor å følge. Nå gikk hjemturen som en lek! Under en time til Vårfluesjøen, hvor hundene fikk hvile mens vi røktet feller og åt lunsj. Og så durte vi videre til Mushamna. Sånn skal det være!
Dagen i dag har vært en fangstmannsklisjé av de sjeldne med sein og lang frokost ispedd god lesing. Frost varslet rype, så det ble sogar fangst i stillongsen innimellom brødtyggene! På dagens lyseste la vi ut på vår lokale fellerunde med rødskjær i sør og samt lystig nordlys i vest og øst. Et stjernedryss over det hele omkranset hvite fjell og silkesnø. Joda, det var bare reven som manglet.
Nå har Narve fått vår halve rev på tane, brøda står i ovnen og både folk og firbente hundene har fått reinskjøtt. I morgen tasser vi atter mot nord for å røkte feller herfra til Gråhuken. Nå har vi ca 75 aktive feller, og vi må stå på skal vi få lurt reven før Narve reiser ned med julehelikopteret 8. Desember. Fingers crossed!

A trappers Paradise!!
The last days we have enjoyed the sunny side of the trapper’s life – despite no sun! It is now less than a month until Winter Solstice and the moon is down to zero. That means darkness day and night. But on clear days, we can still see a reddish gloom of light in the southern horizon! Amazing!
Checking the traps has been an easy job in these conditions. We’ve skied to Fiske Bay a couple of times, and finally we got up the last traps between Fiske Bay and Gråhuken. We spent two nights up there, before we skied back to Mushamna. Amazingly our tracks were still there! So for nearly the first time this year the dogs made their use. 17 kilometers was done in a shot. It is a lot easier when they know where to go!
Today has been kind of a hunters’ life cliché with late and long breakfast including some good reading. Then Frost barked and I had to go out in my woolen underwear and shoot a ptarmigan… At noon we went out to do the local round of traps under stars and a fantastic show of Aurora. Not bad.
Tomorrow we are again off to Gråhuken to check traps along the way. We saw a lot of fox tracks up there! But unfortunately also a lot of tracks after Polar bear. So we have to be efficient if we want to get more than the half fox we have before Narve leaves at the 8th of December. Fingers crossed!

Hjemmebesøk og første rev

English version follows...

Jaggu har det snødd mye de siste to ukene. Det var rene jobben å måke frem hytte og hundehus på Mushamna! Men førsteprioritet var fyring. Med minus 20 grader i hus var alle vanntønner selvsagt bunnfrosne. Men vi har erfart at bogskinke på boks utrolig nok er skjærbar ved samme temperatur! Og solbærsirupen var fortsatt i flytende form. Julechampagnen derimot, sto som en istapp ut flaska…
Neste dag var vi spente på å sjekke fellene i området. I klarvær og måneskinn la vi av gårde. Men det skulle vise seg at Lagunebamsen har røktet fellene godt mens vi var borte. Ikke nok med at han skremte vekk selen for oss, nå tar han reven og! Vår første rev ble fanget i ei klappfelle sør av Laguna. Men kun forpart og en kjeft full av åte var igjen. Bamsen hadde mesket seg med resten like før vi kom. Vi småskjente godt på karen da vi tuslet oss hjem over isen ”hans”. Vi er riktignok leilendinger i bjørnens rike. Men vi visste ikke at vi må betale avlat!!!
På kveld nummer to var hytta såpass varm at vi hælte å skrelle av klær og ta en punktvis vask av våre illeluktende legemer. To uker uten dusj er utenkelig i det siviliserte land! Men det er rart hva som tåles her oppe, selv om odøren når ytterklærne tas av frembringer latter og rynkede neser. Bra vi fikk tatt vasken, for neste morgen ringte Silje på Airlift. To timer etter ankom Trond og Leif i Dauphinen, klare for brødbakst, nysvidd eplekake og speiderhagl. Trivelig med kaffeslabras og nytt fra verden!! Vi savner radio her oppe, men lever lykkelig ”utvitende” om børskrakk og bekymrer oss kun over egen økonomisk krise…
Besøket satte oss godlynne og feriestemning, så resten av dagen klarte vi ikke annet enn å spise, lese Svalbardpost og glede oss over alt mulig rart folk har sendt oss. Jeg ble sint som et lemen over å oppdage at skiskoene jeg bestilte i mai (!) fortsatt ikke var kommet – til tross for gjentatte purringer. Narve er sikkert dønn lei av å høre meg syte over følelsesløse tær i litt for trange sko, men jeg trodde ærlig talt saken var ordnet i god tid… Heldigvis tok to hjelpsomme sjeler ved gjeldende butikk kjapt affære og fikk postet sko på dagen. Godt var det, for jeg var olm som en okse, og ikke en gang en skitur (!) kunne hjelpe på frustrasjonen. Derimot kom andre ting som gledet stort. Takk til Skinnboden for skinnsynåler, IGP for muttere og Apotek Spitsbergen for røkelse som bonus til hundenes ormekur! Og ikke minst til gulrøtter og yoghurt fra Bestefar Stein – og alle mulige slag godsaker fra Torkel. Svalbardfolkets godhet for folk på fangst er utrolig!
Nå har vi røktet feller i Mushamna – Vårfluesjøen – området noen dager. Bamsen er svært aktiv rundt fellene ved Laguna, så de kan vi sikkert bare legge ned. I dag setter vi kursen nordover til Gråhuken for å røkte der noen dager. La oss håpe på mindre bamsekonkurranse der oppe!

Home & helicopter!!
It has been snowing a lot the last two weeks, so digging out the out and the dog houses was quite a job! It also took time to heat up the big cabin. At minus 20 almost everything is rock solid! But after 24 hours of heating, we managed to clean up smelly bodies after two weeks wearing the same clothes… It is amazing what you quite easily can cope with, as long as the odors are accompanied by laughter as well as “horror”! ;-)
We were excited to heck the local traps, so the day after arriving we curiously went out in the moonlight to have a look. It showed out that our neighbor polar bear in the Laguna does the job for us. A lot of the traps were tore down, and our first fox was half eaten with the bate still in his mouth. He was caught in an iron trap, so the bear did not manage to eat it all. Now we have his fore body as a souvenir. Seems like the bear wants to make a point out of the reality: Up here he is the boss!
Wednesday we got a phone call in the morning, and two hours later a helicopter on a training flight using night vision goggles landed outside the door. Great to serve two “old” pilot friends some fresh cake and hear news from the outside world! And of course to receive mail and all kinds of goodies from friends and Spitsbergen companies. Thank you so much!The last days we have been focusing on traps around Mushamna – Vårfluesjøen, quite often checking them as number two after the Polar Bear. Today we wander off again, back north to Gråhuken. We hope for less competition with the bear up there…

Mailtrøbbel

English version follows...

Hei og hopp! Kort informasjon for å fortelle at mailen vår var nede ei ukes tid fra ca 10. til 17. November. En mail med vedlegg ”demte opp” og hindret nye mailer å komme inn. Vi håper de av dere som sendte mail denne uka kan sende mailene på nytt! Ellers minner vi om at vi kun mottar mail via iridium (satellittbasert telefon). Vennligst IKKE send bilder, VDF-filer eller andre vedlegg!! Slike ting må heller printes, puttes i en konvolutt og sendes til Mushamna, 9170 Longyearbyen ;-)
Mail kan sendes til mushamna@gmail.com eller til mushamna@SkyFile.com . For å benytte den siste adressen, må ordet SOL stå i emnet/subject for at mailen skal komme frem. Mail med max 120 bokstaver kan sendes til 881641452148@msg.iridium.com. SMS kan sendes fra www.iridium.com til telefon nummer 00 881 641 452 148. Husk å skrive hvem det er fra!
Mvh Linda og Narve.

E-mail “brake-down”
A short notice to notify that we had a brake down on our e-mail system from approximately 10th to 17th of November. The error was caused by a huge e-mail that blocked other incoming messages. Please remember that our e-mail service is via iridium and that we only can receive text. No photos, music or VDF-files, please! These should be wrapped up and put in the mailbox instead. Address: Mushamna, 9170 Longyearbyen, Norway…
Our e-mail addresses are Mushamna@gmail.com or Mushamna@SkyFile.com. For the last one you NEED to use the word “SOL” in subject. Otherwise it will not reach us… Mail wit maximum 120 characters can be sent to 881641452148@msg.iridium.com. You can also send SMS from www.iridium.com to phone number 00 881 641 452 148. Remember to write who it’s from!
Linda og Narve

Fangsttur til Widjefjorden

English version follows...

Da er vi tilbake i Mushamna etter to uker på fangst i Widjefjord. Med løpetidstispe og to gærne hannhunder fikk turen en motstridig start. Men både måne og godlynne kom etter hvert. Tanker om å utnytte fullmåne og siste snev av dagslys gledet fotografene. Men hva med fangsten? Tja, ris med peppersaus er da mat det og! Følgende norske versjon av bloggen er ført i pennen av Narve:
For en måned tid siden kom vi tilbake fra en rundtur til de fleste bistasjonene vi har innen rekkevidde. Spesielt tiltalende fant vi et område på Wijdefjordens vestside. Det var relativt tett i revespor og i Vatnedalen fantes rein. Som en bonus er den nærmeste hytta på Elvetangen trivelig. I dette området ville vi sette inn støtet på reven nå tidlig i sesongen.
Etter å ha fått opp det meste av feller rundt Mushamna, snurpet vi igjen pulkene klar for fangst på hi sia av fjella. I oktober gikk vi over breene på vei tilbake til Mushamna. Ruta fristet! Denne gangen ble overfarten alt annet enn lystig. Det var en del snø å vasse i, og hundene var ikke til hjelp. Vi måtte bevilge oss to teltnetter før vi kunne trede inn i vårt nye hjem ved Wijdefjorden.
Reinen var altså en ekstra godbit som lokket der borte. Etter at jeg kom opp hit til Mushamna så jeg ikke et reinspor før vi gikk inn Vatnedalen første gang. Reinsjakta her oppe er sannelig ikke så enkel som den ville vært i Adventdalen. Vi så dyr et par ganger, men kjøtt til gryta fikk vi ikke. I blant var det innsatsen som ikke strakk til. De ganger sjansen var størst, var det bare hagla som var med. Med det skytelyset vi hadde måtte vi hatt litt flaks for å få uttelling. Flaksen var ikke på vår side. Vi leste i et stykke om de gamle russiske fangstmennene at der fantes en enkel medisin på uflaksa i fangsten. Vi må ofre til den beryktede ulven- Problemet er at ofringa må skje på Edgeøya. Satser på at den luringen ser i nåde til oss etter hvert på tross av den manglende ofringa!
Vi hadde dager med vind og snøfokk, og dager med godfull måne. I motsetning til her på Mushamna, er kontakten med omverdenen minimal på bistasjonene. Der går livet sin gang uten sorg for ting ute i den store verden. Er været dårlig finnes det ingen grunn for å gå for langt. Da får en innrette seg. Finne fram boka, kaste en ekstra kubbe i peisen og fyre i gang ei pipe. Når fullmånen så viser seg hele døgnet får en utnytte det. Sjekke feller, se etter rein eller ta en tur med hundene oppover Andredalen for å se hvordan det ser ut bak neste sving.
Vi satte opp nærmere 20 feller fordelt på to passelige runder. Ei fellelinje nordover landet, og ei linje sørover. Det skulle vise seg at Wijdefjordreven var av den slue varianten. Ikke en eneste rev gikk i fellene våre til tross for at ti feller var klappet.
Etter å ha bodd på Elvetangen ei uke måtte vi innse at rein fikk vi ikke. Matlagrene begynte å skrumpe inn for både to og firbeinte. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre klar for retretten. Vi valgte ruta langs havet om Gråhuken. Godt vant med vedfyring felte vi ingen tårer for at teltet måtte bli liggende i pulken på hjemveien. Vi fant oss godt til rette både på Lille Krypinn og på Kapp Hvile/Gråhuken.
I tida framover tenker vi å røkte fangstlinja fra Mushamna til Gråhuken. Da vi først var der ute benyttet vi sjansen til å sette opp en del feller. Siste halvanna mila gikk vi igjen i måneskinn og med trekken i ryggen. Nordlyset vartet opp med årsbeste en tid før vi skled inn på tunet her på Mushamna. Jammen godt å komme hjem igjen og!

Trip to Widjefjord
A few days ago we got back to Mushamna after two weeks “in the track”. We skied across the glaciers to Widjefjord at the opposite side of the mountain range. Tuna on heat and two crazy fourlegged boys was not too good for the walk up the glacier dragging one heavy pulkass each. No help in the dogs! We had to spend two nights in the tent before we arrived at the hut at Elvetangen.
We set up 20 fox tracks and went checking north and south of the hut at Elvetangen every second day. But this little bastard was too smart for us! He managed to steal the bait without being caught…
We wanted to take advantage of the last bit of day light – and most of all the full moon – to catch a reindeers. Despite many trips searching, we did not find any… When we only had rice and sauce left for the dinner, a lonely ptarmigan was good for the variation! We still had oat meal and chocolate enough, but decided it was time to head home. We spent three nights in various huts on our return walk north, around Gråhuken and back to Mushamna. The walk from Lille Krypinn to Gråhuken was quite hard, and we were happy to see Gråhuken despite a broken shelter on the “shooting gap” and a lot of snow in the cabin... Incredible how cold weather, wind and heavy snow can make a 16-18 kilometers walk seem like a heavy expedition one day – while the same distance is done in a few evening hours the day after. The trip from Gråhuken and home was done in 20 minus, wind calm, moonlight – and a fantastic show of aurora straight ahead of us. Amazing… Despite no fox skins or fresh meat, we are certainly happy to be here… ;-)

Suser av gårde

English version follows...

Vi har hatt noen fine dager med røkting av revefeller rundt Mushamna og Vårfluesjøen. Ikke et revespor å se etter fangsten startet første november! Nå er det på tide å utnytte siste snev av lys samt kommende fullmåne. Torsdag setter vi kursen over breene mot Elvetangen. Vi så masse revespor sist vi var der og hytta der er veldig koselig! Så i kveld er det hektisk aktivitet med pakking av hundemat, telt, primus og så videre. Vi regner med å være borte fra Mushamna i en og en halv til to uker. Dermed blir det stille på bloggen til vi er tilbake. Vi prøver oss nok en gang med et ferskt bilde, men beklager dårlig kvalitet. Vi har kun mail via iridium/satellitt-telefon, og det er dermed smått med kapasitet. Vi kan heller ikke surfe på nett eller motta store filer. Bloggen blir oppdatert via mail til min snille nevø Andreas. Likevel føles SkyFile-mailen som vårt vindu til verden. Så når vi er tilbake i Mushamna er vi tilbake i ”sivilisasjonen”! ;-)

Off we go…
The last days we have been checking our traps by Mushamna and Vårfluesjøen. Not even a track to see! We are now trying to use the last little daylight and the coming full moon to trap foxes at Elvetangen. We saw a lot of tracks last time we were there! We are now packing tent, cooking gear etc and preparing for another trip across the glaciers. We will update the blog when we come back, probably in approximately two weeks. We are sorry for the bad quality on the photos, but we are only able to send “small photos” via the iridium mail. The blog is updated via my dear nephew Andreas. But despite no internet connection, the mail is our window to the world. So when we come back to Mushamna, it’s as being back in civilization ;-)

Revelje for revefangst!

English version follows...

Bamsefar og hundene sørget for revelje på revefangstens første dag. Dermed var det bare å komme seg ut av posen og ut på tur med nyspikkede åtepinner i sekken. Dagen opprant med mildvær og faktisk plussgrader! Slettes ikke dumt når to ferskinger i faget skal balansere trelem med stein på spinkle pinner. Kjell Reidar og Eero ville nok ha humret godt i skjegget om de hadde sett oss to noviser knøle i veg. Vi kan bare bli bedre!
Etter å ha satt opp en del feller i Mushamnaområdet, satte vi kursen mot Vårfluesjøen. Dagens siste feller ble satt opp i duskregn, mens snøen smeltet villig. Ikke bra. Dagen etter ble det akkurat så mye vind og snøføyk som meteorologene hadde lovet oss. Dermed fikk vi årets første værfaste dag på Fiske Bay på kjøpet. Godt å ha bistasjonene oppfylt av proviant, polarlitteratur og yatzi… Men like greit at værgudene smilte dagen derpå. Nå har vi satt opp ca 35 feller, de siste under stjernedryss og nordlys. Det var nesten som vi ønsket oss Knut Jørgen Røed Ødegård med i følget. Nå håper vi Mikkel er på vandring og nyter polarnattehimmelen – og vårt gode åte… Og at vi unngår lørvpeiser i fellene!

Foxtrapping season!
The fox trapping season started 1st of November. A polar bear and the barking of the dogs awoke us. Soon after we went out with newly cut bits of wood in our backpacks. The old fashion traps consists of a wooden trapdoor with stones on top, balanced by three small wooden pieces, one of them with the bate attached to it. These things are not too easy to put up, so we were happy we had nice weather- and no audience - at our first clumsy attempts. We can only get better!
After organizing a few traps in the Mushamna area, we got the dogs ready and headed north. In the evening we actually had some rain in the air as we put up traps around Vårfluesjøen. We spent the night at Fiske Bay, and woke up to minus 15 degrees and heavy winds the day after. No point to go out as we could not see much in the blowing snow. It is good that we have extra food, books and yatzi at the huts!
Luckily the weather turned better during the second night. Now we’ve set up approximately 35 traps – the last ones under a starry sky and aurora. Let’s hope the foxes are out enjoying the fantastic night – and our tempting bate…

Tussmørke dager

English version follows...




Nest siste dag i oktober startet med ilter bjeffing fra Tuna. Nærkontakt med bamse kom nok like stums på henne som på oss! Bamsen spurta av gårde idet jeg åpnet vinduet og ropte til ham. Etter ros og trøst var det frokosttid, og gamlemor Tuna ville gjerne følge med innom trygge tømmervegger. Men heldigvis fant den tøffe dama snart roen igjen, og vi kom tidlig i gang med en fantastisk dag. Etter styr med scootere som ikke funker, var det godt å ta en teknisk pausedag med topptur på Tårnfjella. Nydelig pudder! Dog steinete underlag. Takket være delvis klarvær var det fantastisk flott rødskjær i sør. Etter lunsj nytte vi skitur i vårt siste scooterspor før det gikk over i snøbrøyting og virrete hunder som måtte jumpe seg fremover. Trekkhjelp uaktuelt! Dagen ble avsluttet med nordlyshimmel og fyring i badstua. Men nå skjønner vi hvorfor den ikke har vært i bruk på ei stund. Modifisering og tetting må til for å få fram svetten der inne!
Oktobers siste dag kom med 30 knop fra sørøst og blåste all snøen til havs. Kanskje vi må bruke beina uansett! Nå som vi er tilbake i sedvanlig gråvær, er det lite å se til det fantastiske blålyset. Men det er likevel overraskende lyst der ute. Summa summarum har jo Svalbard mer lys enn de fleste! Faktisk 1000 timer mer lys i året enn Mekka, i følge forsker Jon Børre Ørbæk. Vi er nå i tussmørkeperioden med sola 6 grader under horisonten store deler av dagen. Det er enda to uker til vi har konstant natt. Men selv da vil snøen reflektere 90 % av alt lyset. Til sammenligning vil en mørk flate absorbere 90% av lyset. Derfor er mørket her oppe er tross alt litt mindre mørkt enn ellers! Vi glergruer oss til mørketiden. I vår ensomme verden venter nok både litt skumle navigasjonsturer – og mange uendelig vakre turer under stjernehimmel og nordlys. Håper på flest av de siste!



Dawn light
The second last day of October started sudden with barking from the dog Tuna. A polar bear was right next to her, but luckily he ran as soon as I yelled at him. After comforting Tuna, she would prefer to follow me inside the house! But the old, cool lady calmed down pretty fast. We were happy she got us up so early, because the day was beautiful! Days with clear skies have not been plentiful. This day we could enjoy reddish light over the peaks in the south as we climbed the mountain behind the hut. Excellent powder snow for skiing! Although only rocks under. Aouch! Afterwards we enjoyed excellent skiing with the dogs, before we decided to make a fire in the Sauna. Unfortunately we understood why it hasn’t been in use the last years, but with some modifications we might get it warm enough to sweat a bit. The day ended with Aurora in the sky. Not bad for a day. But the morning after was just as windy as usually. 30 knots from the southeast blew all the snow to the sea…
Due cloudy skies we have not seen much of the magnificent blue light that you might see up here during this month. But even with clouds and no sun, there are still many hours of light during the day. It is a kind of dawn light as the sun is now six degrees under the horizon most of the day. According to the scientist Jon Børre Ørbæk, Spitsbergen has 1000 hours more light during the year than the city of Mekka! It is still two weeks until it is completely dark all day. But even then the snow reflects 90 % of the light and make it seem lighter than it is. Dark areas with no snow would absorb the same amount of light. Still we are both “fearing” and looking forward to the dark season. We hope for many days and nights with stars and Aurora…