A spring ski-trip from Svea to Longyearbyen i May
Tundrak and me on Our last walk home from Svea. 50km in Sparkling sun!
Plana var å gå fra Svea tidlig lørdag morgen. Men kroppen var sliten etter 14 dager på jobb. Det blir lange arbeidsdager i Svea! Med en 6,5 måneders krabat i magen, tåler man litt mindre. Men etter en dags hvile skinte solen, og jeg var klar for skitur hjem til byen.
 |
| Ivrig hund ved Svea Nord! |
 |
| Slapp hund i motbakkene... |
Søndag 25. mai bar det i veg fra Svea Nord. Med gevær, sikkerhetsutstyr og ekstra klær, var sekken mer enn tung nok. Tundrak var med, men bidro med lite trekk-kraft opp bratta. Dermed var det fort på med feller.
 |
| Brefallet |
 |
| Snart oppe! Her siste blikk ned mot Svea Nord og Braganzavågen |
Ned Slakbreen ble det mer fart i bikkja, så vi var fine i formen når vi tok matpause ved Andreasbu. Tommy Sikkavoppi - en av årets siste scooterfarere - stoppet for å hilse på, men nå er sesongen straks forbi.
 |
| Sjokosjokk! Tones kamera gikk i kjeften... |
 |
| Misunnelig Tundrak |
Tundrak og jeg kom oss raskt og relativt tørrskodd over Reindalen. Opp Gangdalen gikk det treigere. Særdeles lite trekkvillig hund, men heldigvis fin sol. Dermed gikk rutevalget litt oppi lia i stedet for langs hovedløypa nede i skyggen. Det betydde mer kupert terreng - og skismurning i stedet for feller. Ikke særlig taktisk valg i forhold til energibruk når trekkhunden kun var til pynt. Men en hund er uansett godt turselskap - og vi er glade i sol, både bikkja og jeg...
 |
| Farvel til Reindalen |
 |
| Kort pause før Gangdalen... |
 |
| Det gikk litt trått opp bakkane... |
 |
| Nok en pause |
 |
| Sol-kos |
 |
| Tørka kjøtt og energi-boost |
Tung sekk, motbakker og 5 mil på ski ble tungt nok for en gravid kropp. Pausene i sol-sida ble mange og lange... Godt å ha en hund å kose med!
 |
| Ved Gangskaret |
Noen timer etter start, nådde vi Frithamn. Endelig nedoverbakker! Nå kunne vi kose oss helt til råtten snø og berrflekker nederst i Todalen. I lavlandet krydde det av gjess og fristende fangstobjekt, så det gikk i full fart over bekker og vått gress de siste meterne fram til veien. Et rent kamikazeprosjekt hvis ikke hunden hadde lystret kommandoer så godt. Så var det unnagjort. Årets siste skitur Svea - Longyearbyen med baby i magen, sekk på ryggen og hainnhoinn i baind. Takk for fin vinter!
 |
| Slapp hund etter hjemkomst |
 |
| Og magen vokste bittelitt underveis..?! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar