Sympatisparktur for sultende reinsdyr

 Mangel på fjordis og mye landis åpner for nye muligheter. Vi dro på "Sparktur i sympati for sultende reinsdyr"! Landet er dekt av is og matmangelen for de firbente er formidabel. Det samme er frustrasjonen blant tobente. Da gjelder det å finne de positive sider...

Torsdag kveld tok vi meiene fatt til Geopol: Ivrige hunder, gnistrende føre og sprakende nordlys over sparkende folk! Frost og Tundrak var kjempegira. Det samme var vi. Dette gikk fort! Mindre en 1,5 time på tross av lang fotostopp med stativ og det hele. Ikke rart vi var godt motiverte til fortsettelsen neste dag.

 Fredag gikk turen videre til Dærten. I snøfokk og dårlig sikt, innrømmer vi en høy faktor av kamikaze for folk og fe. Brå stopper i små skavler var det farligste. OMG! Men etter to timer - inklusive kamp mot Frost sitt ivrige jaktinstinkt - var vi fremme ved lunken hytte. Leif Arild ventet dessverre ikke med kaffien, men fornøyde var vi likevel. 

 

 Et par tunge parti med fonnsnø overbeviste oss om at videre tur mot Jensebu var en dårlig ide. Og ikke nok med det. Snøen lavet ned! Endelig, må man jo si. Men mye mot var påkrevd neste morgen. Retur på spark i 25 cm nysnø? Turen ble lengre enn lang og ganske strabasiøs. Ski hadde nok vært en fordel. Eller et aldri så lite scooterspor, i det minste! Kamikaze-faktoren ble på nytt formidabel når vi ikke kunne se hva som skjulte seg under snølaget. Is? Stein? Ei bråstoppsnøfonn? Ikke godt å si. Det var susende fart over islagte parti etterfulgt av bråstopp, fall og bæring av spark. I første fonn ble Kjell-Ove kastet hodestups over sparken og Tundrak skjønte at han måtte passe seg. Når snøen blir myk under potene, må man stoppe og se om de tobente klarer seg. Det ble en lang tur. Men etter seks timer var vi endelig på veien ved flyplassen og suste hjem til middag på messa og fest i baren. Søndag skulle vi nyte pudderet på ski. Men akk nei. Da var det regn. Bra vi kom oss ut når vi gjorde!

An icy trip around Brøgger
Ice covered Arctic landscape opens up for new possibilities. In sympathy for starving reindeers we went by “spark” to Dærten!

The trip started Thursday evening. The dogs were eager and so were we. Under sparkling aurora we flew over the ice and packed snow towards Geopol. After 1.5 hours – including a long photo-shoot – we could enter the cabin, thrilled and happy. This was fun!

Friday morning we kept going towards Dærten. In blowing snow and poor visibility, we admit a high factor of kamikaze for people and animals. Sudden stops in small drifts were the worst part. OMG! But after two hours - including a hard battle against Frost's keen hunting instinct - we arrived at the lukewarm cabin. Leif Arild had already gone, but we were happy anyway. We were ready for rest and food. Some areas of heavy snow convinced us that continuing to Jensebu on the glacier was no good idea. Additionally the snow was now falling densely. It would be a hard walk home no matter what!

We were happy for the snow. Finally, one could say! But a lot of courage was required the next morning. Return by “spark” in 25 cm of fresh snow? The 25 kilometers were quite strenuous; - a lot of snow and no tracks. You could never see what was hidden under the snow; - ice, stones or more soft snow? Again we had some areas with tremendous high speed followed by sudden stops. On the first stop Kjell-Ove was even thrown over the “spark”! Luckily he was not hurt, but seeing stars as he landed in the snow. We had to be a bit little bit more careful... 

The way home took us six hours. Halfway carrying the sparks, we were quite happy to reach the road by the airport. Soon after we could enjoy the delicious Kings Bay dinner and look forward for powder skiing on Sunday. A happy thought until the rain started pouring down...

 

Brøyteplogen Frost

Kjekt med medbrakt stol!

Reinsdyrjegeren Frost