Fisketur til Forlandet
Endelig klaffet det med fridager på Forlandet! Første forsøk på tur måtte kanselleres på grunn av sykdom og vind. Nok en gang måtte vi se tre finværsdager gå tapt fordi jeg måtte trå til på flyplassen. Men for to uker siden var det endelig dags for å dra. Dag svippet oss ut med Busteren. Og til tross for dønninger og en sjøsyk hund, kom vi oss velbergt fram til Forlandet. Vi ble satt av nord for Richardlaguna; - med to stk store ryggsekker, en stk hund med kløv og en stk zarges med nødutstyr og ekstra mat. Ikke fritt for at første del av turen ble tung og kort. Det var snart på tide å sette opp telt og snublebluss og krype i
posen. Fjellene lyste vakkert innimellom flyktige tåkeflak og jeg var fristet til topptur i natten. Men vi hadde jo så god tid; rygg på rygg kunne forseres i dagene som kom!Men Prins Karls Forland er nå en gang en utpost i vest. "Selvsagt" var dagene som kom preget av gråvær, lavt skyddekke, duskregn og snø. Men det er fint å være på tur lell! Vår vandring gikk gjennom Sutordalen og sørover til Glenmoredalen. Der satte vi camp for to netter mens vi utforsket området. Neste etappe gikk tilbake mot østsiden av øyen. Med snøbyger i ryggen og sol et sted langt der fremme, tøyde vi
dagsetappen til det ytterste. Men vi nådde ikke igjen sola samme hvor fort vi gikk... Vi endte med camp ved Aurvatna, hvor det ble to våte dager med regn og dagsturer. En svipp til "øya" i Laguna viste at "hvalrossene" i de fjerne egentlig var ruiner etter en gammel fangsthytte. I et av heftene til Vågemot miniforlag husker jeg å ha lest om ekteparet Ada og A... som fangstet på Forlandet. Den ene bodde på nordspissen (Fuglehuken) mens den andre hadde hovedtsasjon på sørspissen 8 mil unna. Så fangstet de hvert sitt område og møttes på midten når det passet seg slik. Mannen skrev at 
konen var en usedvanlig kvinne. Det kan jeg godt tenke meg! Jeg labbet en 15 kilometers tur tilnødkassa vår for å proviantere. Jeg syntes det var nok på en våt dag!Dagen derpå tuslet vi ei mil sørover til Murraytjørnene for å se oss om kring der. Et utrolig flott område med den fine vika under Monaccotoppen. Men som vanlig var bre og fjell dekket av lav stratus. Først på vår aller siste dag skinte sola, og da ble det liv i undertegnede. Endelig en etterlengtet topptur! Taylorfjellet bød på flott utsikt og varme solbakker. Nesten som en sommerdag hjemme! Og vi rakk akkurat
toppstuntet før tåka atter kom settende. Bra timing! Innen vi var hjemme i campen, sildret regnet på ny. Det var like greit å pakke sakene og dra hjem en dag før tida. Nå var vi glade og fornøyde, - og meldingene for neste dag lød som dårlig kur for Tundras sjøsyke. Snille Dag stilte opp for å hente sine kaiassistenter, og snart var vi atter hjemme i Ny-Ålesund. Godt var det, for neste dag var det vind og vått så det holdt. Borte bra, men heldigvis er det også godt å komme hjem. I løpet av seks dager uten kunstig lys hadde nattsola sunket noen grader under horisonten. Da vi kom hjem ved midnatt så vi lys fra både biler og husvindu! Et trivelig tegn på at høst og mørke kvelder er i anmarsj...Fishing at Forlandet!
Finally we managed to get some days off AND to go to Forlandet! It was great to go out on a
trip after a hard working summer. Dag drove us out to a point north of Richardlaguna, were we left an emergenzy zarges with extra tent and food. Then we wandered off to the west. The first walk was short and we soon set the tent and went to bed. The day after was a typical day for Forlandet weatherwise; - grey and with low clouds covering the mountain ridges. We walked through the beautiful Sutor Valley which has given the name to Tundraks' uncle! Then we continued south along the west coast until we reached the Glenmore valley. We set camp and spent a day exploring before 
heading back east. As we walked we had the sun in the front and the snowshowers in the back. But we never managed to reach the sun! On the west side se set up the camp and spent three days walking in the area. The last day the sun finally popped up and we could climb one of the mountains to get the tremendous view...! On our way back to the camp the clouds reached us again and we decided to go home one day earlier than planned. A good idea, since the wind picked up the following day. As we returned home at midnight, we could really notice how the darkness is slowly returning. Headlamps and torches are still not necessary, but now we could see the lights from the houses and the cars! Nice...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar