Isfri fjord -14. mai

English version follows…

Så er Linda atter alene i Woodfjorden. Det var fantastisk å få et avbrudd i ensomheten. Jeg ble høy på livet! Nå må jeg trykke på ”reset”-knappen og omstille hodet til solovirksomhet. Jeg har tusen ting å ta meg til, så jeg kjeder meg ikke. Men det er litt stusslig å våkne til tomt hus hver dag. Tiden flyr likevel av gårde. Etter 1,5 døgn med stiv kuling fra sør, er fjorden nå isfri. Ved Vårfluesjøen krydde det av ærfugl dagen etter at isen gikk. Nå er jeg spent på kommende fugleliv! Det kan nok stemme at våren var en måned sein i fjor. Det har allerede blitt noen bare flekker på brinken ved fjorden, så det er ikke veldig langt unna snømengden da vi kom i juli i fjor! Det minner om jeg snart har opplevd et helt kalenderår her oppe. Om to uker kommer veterinærhelikopteret og ny makker. Deretter er det bare litt over en måned før Nordsyssel kommer og plukker oss opp. For min del er det bra at Mushamna skal stå tom neste år, for jeg får den glede å reise opp igjen og bli her til 1. Sept. Det blir fantastisk bra! Men mye skal skje før den tid. De siste dagene har jeg laget kjøttdeig og biltong fra reinsdyret jeg skaut i Verdalen. Resten av kjøttet er nå flyttet til fuglefri kasse i kjøttstativet. Jeg har så smått begynt å pakke og sortere ting, men vinterklærne trenger jeg enda. I dag har det vært strålende sol og litt over null grader. Med stiv kuling trengs det likevel både dun og votter! Vindmølla har surret som gal og lager voldsomme forstyrrelser på radioen. P1 på mellombølge tåler verken vær, vindmølle, aggregat eller inverter. Det gode er likevel at vindmølla nå fungerer! Hodet streifes stadig av tanker om tusenlappene jeg hadde spart dersom mølla hadde fungert i vinter. Men istedenfor å ergre meg, må jeg glede meg over at solcelle og vind nå gir kraft nok til alt annet enn støvsuger og fryser. Så får jeg bare håper at radioen funker så jeg får vite hvem som vinner Grand Prix. Jeg er sikkert den eneste i Norge som aldri har sett bilde av Alexander Rybakk! Men jeg heier på dem som visstnok danser halling i bakgrunnen…

The ice is gone!
It was great to have visitors, but now I am alone again. I have to reset my mind! I have thousands of things to do, so I never get bored. But I must admit it is a bit sad to wake up to an empty house. As I start my daily business, days still pass very fast. After 1.5 days of southern winds, ice has disappeared and I am waiting for the fiord to be full of chuckling Eider Ducks. Me and Anne saw almost one hundred of them by Vårfluesjøen the day after the ice was gone there. Now it even starts to melt at the rocky area where they usually nest. It convinces me that spring was one month late as we came here last July. It is soon as much bare patches as then! All this reminds me that the year is soon over. In two weeks the veterinarian will come to put rabies vaccination on the dogs. At the same time my new companion will arrive. Then it is already one month until Sysselmannen comes to pick us up! Dogs, scooters and I will go to Ny-Ålesund, where I will work for a few weeks. Afterwards I am lucky enough to be able to go back to Mushamna. As the cabin will be empty next winter, Sysselmannen allows me to stay here until 1st of September. Lucky me!