søndag 10. mai 2009

Bamseinvasjon! -9. mai

English version follows

Det er vanskelig å si hva slags mekanisme som utløser en isbjørnvandring. Men torsdag 7. Mai var det nettopp det som skjedde i Mushamna. Det begynte pent og rolig med at Fost varslet bjørn om morgenen. Jeg sto opp og tuslet ut for å se. Nede ved landkallen sto en ungdommelig bamse og gnafset i seg godsaker fra søppelplassen min. Da jeg kom, sprang han fort ut på isen. Men så snart jeg snudde, listet han seg tilbake. Karen var bare ungdommen, så jeg tenkte han fortjente de få spekkbitene jeg hadde kastet sammen med hundeskitten. Om kort tid ville alt være borte, og da ville han nok tusle videre. Mens jeg ventet, pakket jeg Stihlsaga på scootersleden og gjorde meg klar til å dra til Gråhuken for å kappe ved. Jeg kikket stadig ned på isen, og plutselig fikk jeg se en stor bamse i bestemt trav mot ungdommen der nede. Jyplingen løp straks bort. Ingen tvil om hvem som var sjef! Men da maktbalansen var avgjort, snudde den store bamsen og gikk bort fra maten! Jeg skjønte lite inntil jeg så småtassen som kom sin mor i møte. Mens binna satt vakt, løp tassen mot middagen. Jeg jaget dem begge bort, men knappe fem minutter senere kom nok en ung bamse joggende fra sør. Denne ville også smake spekk. Tassen var tøff som få, men måtte bryne seg på isens strenge hierarki. De fire bamsene surret rundt på isen og vekslet på å forsøke å snike seg mot maten. Jeg kunne ikke annet enn å ta med våpen, kamera og liggeunderlag for å ta befestning på hyttetaket. Fra beste tribunepass fikk jeg være vitne til et skuespill av de sjeldne når den femte bamsen kom luskende for å se hva som sto på! Alt i alt var seks ulike bamser i aksjon, og flere av dem holdt seg i området det meste av dagen. Hundene var i storslag, og jeg vekslet mellom jageteknikker som skremmeskudd, plasthagl og scooter. Dette var definitivt ikke dagen for å forlate hundene! Sjansen for at hund blir tatt av bamse er minimal, og ingen av disse virket aggressive eller interessert i hundene. Likevel er det min store frykt, så det var veldig uaktuelt å la hundene stå alene. I Mushamna blir agendaen ofte satt av ytre faktorer. Så også på denne dag. I stedet for kappe tømmer på Gråhuken, nøt jeg en fantastisk dag på hyttetaket mens jeg finleste avisene Knut hadde tatt med seg. Ragnhild som står brud i dag, kunne sikkert svart meg på alle mine spørsmål om ANC og Jacob Zuma. Isteden jager jeg isbjørn i midnattssol og sender gratulasjoner til både Ragnhild, Caroline og de nybakte ektemenn…

Invaded by polarbears!
It is hard to say how rumors spread in the Polar Bear World. But the 7th of May rumor was: Meat by Mushamna! The dogs don’t like seal blubber. They eat the meat, and leave the blubber. A few old bits of this were thrown on the ice together with some dog shit. Must be lack of food for the Woodfjorden bears, ‘cause this was enough to tempt at least six different Polar Bear to Mushamna last Thursday. First a young lonesome guy came wandering. Soon after, a huge bear came along. Obviously the first one knew who the boss was. He ran off quickly, and the big one turned and told her kid it was time for dinner. The small polar bear had just started to enjoy his meal when scary Linda came along to chase them both away. Soon after, yet another small bear came running from the south. He seemed too small to be alone, but unfortunately it was not easy for him to win in this strict hierarchy. He was for sure still hungry as he was chased away by the others… The four of them stayed out on the ice, waiting for me to disappear, as the fifth bear came along. This was a huge guy that I managed to scare pretty well with the scooter. Yet another bear came by, while the four first visitors stayed in the area the whole day. For sure, not the day for me to leave the dogs and chop wood at Gråhuken, as planned. Instead I stayed on the roof, mixing between reading, watching bears and trying various ways to scare them off. A perfectly normal day in the trapper world… ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar