søndag 7. februar 2010

Skitur til Tyskerhytta


Søndag var det duket for årets første skitur uten hodelykt! I vakkert vinterlys suste vi av gårde mot øst. Camilla bak ei ivrig Lomi, Åge bak Foss og Tundrak med matmor Linda hengende på slep. Halvveis over ei islagt slette mellom Ny-Ålesund og Corbel, møtte vi Damien med trespann og pulk. Franskmannen hadde vært til Jensebu ved Kongsbreen på helgetur. Mens vi slo av en prat, kom Doro forbi med tospann. Det var som om hunder og mennesker plutselig poppet opp fra alle kanter der ute på den iskledte tundraen. Et vakket syn i utrolige kulisser.
Fjellene er fantastisk vakre når de nesten lyser av hvitt under en blårosa himmel!
Vi fortsatte til den franske forskningsstasjonen Corbel før Camilla og Lomi bestemte seg for å snu. Tundrak og Foss var fortsatt ivrige. Det samme var vi som hang bak. Retur til byen fristet lite, så vi fortsatte like godt til Tyskerhytta, ei gammel tysk brakke som står drøyt halvveis mellom Ny-Ålesund og Kongsvegbreen. Skråkjøringa over Mareilleklippa var litt isete, men ellers var det et gnistrende føre hele veien. Riktignok er det meste av marka isdekt, men det går fort framover. Returen til byen var unnagjort på 50 minutter. Ikke så dårlig på mila når verken poter eller skistaver får feste. Da vi kom tilbake til Ny-Ålesund var dagen atter på hell. Men første skitur uten hodelykt var likevel et faktum.

By ski to Tyskerhytta
Last Sunday the first skitrip without using headlamp was due! Just after brunch, we left the dogyard. Camilla with Lomi, Åge behind Foss, and me - as usual - together with Tundrak. We speeded off towards the east. And half way between Ny-Ålesund and Corbel we met Damien with his three dogs. Damien spent the weekend at Jensebu by the Kongsveg glacier, and was now heading home. As we stopped to hear his news, Doro passed us with her two dogs. It seemed to pop up people and dogs everywhere as we enjoyed the bluish day with pink horizon.

Camilla and Lomi decided to turn back at the French research station Corbel. But luckilly Foss and Tundrak were still eager to run. We contunied to Tyskerhytta, an old cabin left by a German scientific team many years ago. The steep slope by the Mareille cliff was kind of icy. But otherwise the trip was nice. We spent less than 50 minutes on the 10km return, despite all the ice in the terrain. Hard for the paws and skipoles to get a grip. But with no snow, the recistance is also less. As we got back home it was already getting dark. But never the less, -the first ski trip without usinh headlamps was overwith ;-)

Finværshelg

Man slutter aldri å overraskes over hvor fort lyset kommer tilbake. Mørketiden er på hell. Og det i rasende fart! Fullmåne og finvær ga oss en brå overgang fra natt til grålysning. Nå er overskyede dager grå og "sort-hvit" med blasse bilder av fjell og fjord. Klarværsdager er et fargespill i bått, rosa og hvitt. Tar man turen over Skaret, ser man sågar rødskjæret i sør. Utrolig vakkert. Man klarer ikke en gang å savne sola når det er så fint!

Det er fortsatt lite snø i terrenget, så langturer er ikke aktuelt. Kjøling er et kjempeproblem! Scooterne må ta flere pauser mellom Dærten og Uværsbreen - og på hålka ved Geopol på vestsiden av Brøgger. Turen fra byen til Brøggerbreen er også glatt. men på breene er det flott føre. Nå er det endelig tid for "førstemann hit" og "førstemann dit". Et forsinket fenomen i år. Men det er deilig å komme seg ut på tur!

Weekend and clear skies!

I never stop beeing amazed over how fast the light returns. Once it starts comming back, it's in a hurry! From day to day we can see enormous changes. Cloudy days are greyish with som hours of dawn light; - enough to see the mountains and fiord surrounding us. Clear days show up like a play of colours of blue and pink. If you cross over to the south side of Brøgger, you can also have a glimpse of red. Nice....!

It is still a lack of snow, so we can't get far by scooter. But this weekend we finally managed to go to Uværsbreen. In theory this means we can go far! But since there is only ice from Dærten to the glacier, we have to stop many times to cool down the scooters. Jensebu is like a daytrip! But the season is comming. Time for joy!

onsdag 3. februar 2010

Lyset kommer!


Lyset kommer jumpende i rekordfart til vår lille by i Nord. Med stativ og lang lukketid i lunsjen, ser det riktig så lyst ut! Og om kveldene har vi hatt mange små glimt av nordlys.
Vi har endelig fått en stabil og fin værperiode - og det fortjener vi! Det er fremdeles alt for lite snø - og alt for få minusgrader. Men det hjelper at sparkføret er godt. Og med god tro og stor vilje, kan vi brumme litt scooter og surre oss noen turer på hålka. Så lenge det er kjøling, går det fint det og. Selv om de aller fleste av oss trenger litt tid på verkstedet med stull og stell før alt funker som det skal. Nå trenger vi bare litt mer av lyset, kulden og snøen dere har i sør. SÅ er det tid for lengre turer i vår fantastiske verden... ;-)
Light is returning!
Light is returning in an amazingly speed. With a tripod and long shutter, it looks like daylight at lunchtime in our little town. Finally we have a period of stable, nice and clear weather. It should of course have been ten times as cold - and fourty times as much snow. BUT as long as we can enjoy some light at daytime and aurora in the afternoon, we are still quite happy. Of course some of us have will enough to go out there and enjoy a little scooter ride, even though the cooling system refuses as the layer of ice hardly has any snow on top. Others are fine with the circumstances, concidering that there are always things to fix on the scooters before the season really starts... If the mainland of Norway please could send us some snow, coldness and sunlight, we will soon be off on longer trips in our tremendous nature surroundings...

Fullmånehelg






Lange tider med tullevær ble endelig avløst av ei flott fullmånehelg! Lyskastermåne og klarvær ga oss nesten lyssjokk. Den langsomme grålysningen har gått oss hus forbi i styggværet. Da månen i tillegg var særdeles nærme jordens overflate, var det som om lyset hadde tatt sjumilssteg! Enkelte av oss måtte bare ut på tur. Sammenslåing av mandagsfly og fredagsfly, skapte et torsdagsfly (!) – som uventet ga en mulighet til fredagsfri. Undertegnede var blid som ei lerke når zargeser kunne pakkes og stroppes på sleden før vi suste av gårde på scootere like etter lunsj. Det gjorde lite at vi sladdet av gårde på speilhålka for å komme oss til Brøggerbreen. Trøsta var en halv centimeter tørr snø som latet som vinter og lokket oss opp til snødekket i høyden. Det gjorde heller ikke så mye at vi snudde etter noen piruetter på glattisen på hi sida av fjella. Verandaen på Dærten er fin og maten i kassa var god. Neste dag skled vi oss inn til morenene ved Uværsbreen. Men mens Linda ble isfast i ei morenegrop med is, stoppet de andre på grunn av scootertrøbbel. Det var bare å vende snutene hjemover denne gang. Men vi fikk nesten bevist at man kan komme seg til Uværsbreen, og da kan man komme seg et godt stykke videre. Bare man husker på at man ikke må kjøre ned alt for bratte bakker. I alle fall dersom man må snu og kjøre opp igjen på glattis – uten feste, og uten kjøling…


Full moon
A long period with bad weather is finally over. Last weekend was tremendous with full moon and clear weather! During the lousy weather weeks, we never realized the slowly increasing dawn coming. It seemed like the light skipped a month and moved straight to March! At least at a clear Saturday with an enormous moon – extremely close to earth. A sudden possibility to take Friday off and have a long weekend, made me happy. Packing the gear in the zargesses, strapping it all to the sledge and drive away on the scooter; - made me even happier! The smell of the two stroke scooter reminds me of so many magnificent trips at Spitsbergen. This time we did not get far. The one centimeter layer of dry snow, is putting up a show to tempt us out in the fields. But the ice layer underneath is not good for getting around – or to cool the scooter engines… And you have to be aware. If you go down a steep hill, you should be able to get back up if you cannot choose another way on your return… In other words, still not the conditions for long scooter trips at Svalbard. But Dærten is nice as well!

tirsdag 26. januar 2010

Mer vær til besvær

På Svalbard er mer vær til besvær. Det langtekkelige ”pluss-minus-null-føret” har satt en stopper for både fly og folk. Flykanselleringer har blitt ”normalen” og folk blir nesten overrasket dersom noe mot formodning skulle være på rute. Ironisk nok har øygruppen vært isolert på grunn av mildvær, mens øyfolk i sør nærmest isoleres av is… Mot normalt! Heldigvis gikk det bra med pilotene i postflyet som skled av rullebanen i Longyear. Da er det tross alt bedre at folk blir værfaste noen dager. For enkelte Ny-Ålesundfolk ble nedreisen fem dager forsinket – og returen ditto på ”delay”. Her styrer været alt!

http://www.yr.no/nyheter/1.6958684

http://www.svalbardposten.no/nyheter/havarikommisjonen-koblet-inn

http://www.storm.no/nyheter/ekstremt-varm-desember-paa-svalbard-3087589.html

http://www.yr.no/nyheter/1.6971950


Disturbed weather
Temperatures close to zero keep disturbing the Spitsbergen life. “Plane cancelled” recently became “normal”. “Plane on time” is more like a mission impossible! Ironically the mild weather has isolated Spitsbergen, while ice causes problems for islanders living south in Norway. Strange! Luckily the pilots were both well after an accident at the airport in Longyear, when a plane did not managed to stop at the slippery runway. It makes more sense to be stuck some days, even though it can be very annoying at times. Some Ny-Ålesund people managed to be four days delayed for their holidays at the mainland. But since they also were delayed on their return, it did not matter much…. Faith and weather rules it all…



søndag 24. januar 2010

Bar for Haiti

English version follows
Det tragiske jordskjelvet i Haiti har påvirket oss alle. Også her i nord. Sist lørdag bestemte vi oss for å organisere en barkveld til inntekt for nødhjelp til de jordskjelvrammede. Og givergleden var stor. Ikke en sjel reagerte på 100 kroners billett for å delta på Rebusløp rundt i byen. Derpå åpnet baren, med loddsalg over bardisken. Men snart ble tungvindt loddsalg erstattet av Kenneths kjapt produserte innsamlingssylinder. Snart hadde Dagfrid hentet sparegrisen, mens Bjarte og Nina ga bort kjøkkengjengens innsamlede ”velferdskasse”. Samtidig bestemte Velferden seg for at kveldens omsetning skulle gis direkte til Leger uten grenser. Med 48 personer i byen – og litt færre i baren – er 11.637,- kroner slett ikke dårlig for en kveld. To fornøyde bartendere og en smilende regnskapsbabe takker alle for giverglede til en god sak!


Quiz for the earth quake victims
The tragic earth quake in Haiti has made a big impression on all of us. We have all we need –
and they have nothing. Saturday we decided to organize a bar evening in the benefit of the resources providing emergency treatment for the earth quake victims. Everybody happily paid 100 NOK to join a quiz race through town. And afterwards many people emptied their pockets to put more money in a donation cylinder rapidly made by Kenneth. Dagfrid went home to collect her “saving pig” and the kitchen staff gave their “welfare money”. In addition The Welfare decided to give all the income of the night
to Medecins sans frontiers. All in all our contribution during one night was 11.637,- Norwegian Kroners. Not too bad when we are 48 people in town at the moment. The two bartenders and the account babe Siri thank the people for their will to share. Hopefully more people out there will do the same!













Snail mail

English version follows
Flyankomster er ikke bare lett når man bor i nord. I alle fall ikke når temperaturene svinger mellom minus 18 og pluss 5 på ett døgn! Snegle post” får en ny mening når man må vente mer en ei uke på fly. Mildvær i Longyear førte til flere dager med kansellerte fly. Vannboren rullebane nytter lite for store fly! I Ny-Ålesund har vi optimistisk stått opp tidlig hver dag for å brøyte og klargjøre banen for fly. Gang på gang ble vi skuffet. Enkelte planla tur til Tromsø for tredje helg på rad – uten hell. Ikke rart man mister motet! Etter 47,5 timers arbeid på banen fikk vi endelig avviklet to fly på lørdag. Samtidig var fredagens åpne elver erstattet med islagt sørpe. Global oppvarming er noe vi har lite til overs for. Nå vil vi ha fly, post, kulde, scooterføre og normal vinter!




Snail mail
Rain and five degrees one day – and minus 18 degrees the other day gives problems for the planes. In Longyear rain kept pouring down and flooded the runway for many days. In Ny-Ålesund we got up early every morning to clear the runway for snow and prepare for landing. But every day we got the same message; still too mild in Longyear! The fraise snail mail sure got a new meaning as we did not get any mail for a week. When the conditions finally were good enough, we’ve spent six early mornings and 47.5 hours of work on the runway – to get one plane! Amazing. Some people lost the chance to go on a weekend trip to Tromsø for the third weekend in a row. The rest of us were happy to get mail and glad we did not plan to leave the Arctic. Global warming sucks. Now we want temperatures below minus 20, planes, mail and normal conditions. And of course no open rivers and perfect snow for skis and scooters…!