tirsdag 17. november 2009

Agurknytt fra Ny-Ålesund

English version follows

Sist lørdag sto to Nordmøringer i baren. Og de kunne ikke annet enn å lage litt sprell. Folket i Ny-Ålesund er lett å lure; - etter kjøkkenets deilige middag med vin fra Kongsfjordbutikken, var stemninga allerede høy. Påfølgende Quiz med avsløring av naboens hemmeligheter gjorde ikke saken verre. Hvem i alle dager kunne forestille seg at Svessa bor sammen med en rosa elefant? Eller at to snille mennesker i vårt vesle samfunn har vært arrestert i Afghanistan? Helt utrolig. One million dollar coffee ispedd latter, liv og røre kuliminerte i kveldens høydepunkt: - Hvem husker refrenget kjappest? All ære til Ny-Ålesunds internasjonale og kreative forsamling; - få plasser kan man engasjere ”alle” i byen til å ivre mer for å synge i en agurk! Gratulerer til kveldens rockeprinsesse Nina; - samt til Ole Bjørn og Henning for stor innsats i Bohemian Rhapsody. Prisverdig!

Cucumber rock in Ny-Ålesund
Where else in the world can Russians, Germans, Norwegians, Chinese, French etc. gather to sing in a cucumber? The pub night in Ny-Ålesund last Saturday was nothing but amazing. After a delicious dinner, most of town gathered for one million dollar coffee and a quiz in the bar. Secrets about neighbors were revealed before the highlight of the night. I start the song. How fast can you run up and sing the chorus? A huge applause to Nina, the so far undiscovered rock princess of the town, who managed be first in 17 out of 20 songs. Also a big applause to Henning and Ole Bjørn for a glorious Bohemian Rhapsody… Never to be forgotten!






Historien om et bøttekott


English versions follows

Trodde du dette var et bøttekott? Å neida, det er Bendiks lille hjem! I Ny-Ålesund finnes mennesker med mye fantasi - og ferdigheter til å sette dem ut i livet! Da forskningsleder Bendik kom hjem fra møte i Korea, ble han forskrekket. Da han åpnet døren til sin koselige leilighet, gikk han rett inn i et bøttekott! Utslagsvask, bøtter, kluter og vaskemiddel. Alt var autentisk. Men Bendik ante ingen råd. – Hvor er mitt hjem? Irritert lette han etter en alternativ inngang, men intet var å oppdrive. Kottet var potte tett. Arg tok han vesken i hånd og marsjerte bort hålka og opp trappa til driftleder Steinars kontor. Makan på frekkhet. Kings Bay kunne vel ikke bygge om hele kåken mens husbonden var på jobbreise? Herr Grimsmo hadde ingen mulighet til å holde maska da en olm Bendik i reiseklær sto klar til å stramme opp sjefen for driftsavdelinga. Årets beste practial joke var avslørt og avblåst. Leende stormet tre tullinger opp trappa på Italia for å rive ned kunstverket, ”åpne” Bendiks leilighet og fjerne alle spor etter ugagn. Syv minutter etter ljomet latteren over langbordet i Messa. En hjemkommet Halgunseth moret seg godt mens historien ble fortalt over middagsmaten. Vi håper og tror at trønderen vil spre mye latter og glede på basis av vår lille spøk. Men vi gruer oss litt på hans søte hevn...


The story of a Bøttekott!

Do you think this is the room for the cleaners? Oh now, its Bendik’s flat! In Ny-Ålesund there are people with funny fantasies, creativity, equipment and abilities. Some hours of work made a nice flat into a tiny “kott” with detergents, brooms and buckets. When Bendik came home from his meeting in Korea, he was met by surprise. – Where the f--- is my flat? No entrance was to be seen. Where his flat used to be, there were only a tiny room and a broom. So now what? In anger he ran down the stairs, out in the darkness and back to Steinars office. – What on earth have the leadership in Kings Bay allowed this time? A total rebuilding of the house while Bendik was away? Steinar was informed about the little joke, and it was impossible for him not to burst into total admittance. He knew his people have been out fixing things on their own… Three minutes later three guilty persons ran up to Bendiks’ flat, tore out the little room and cleaned up everything. Soon after Bendik could enter his home with his bags. But not before we all had a big laugh at the dinner table in the Mess. Now Bendik is laughing and enjoying the little movie we made from the scene. But some of us fear his revenge more than we fear polar bears…!

Stegjerntur

English version follows...

Ishålka på Svalbard snevrer inn turmulighetene for folk og firbente. Sist helg var vi atter på Brandal. Lengre var det knapt vits å bevege seg når man må bruke stegjern og brodder i terrenget! Dårlige forhold for trekkhundtrening - men gode forhold for å øve på kommander som ”stå”, ”vent” og ”rolig”. Endra bedre var det å øve på en tilværelse som innehund, mente Tundrak. Min lille mann vil aller helst tilbringe tiden så nær mennesker som mulig. Men mor ble hakket for snill da hunden fikk leke sofagris. ”Simulert gulvteppeleken” var tross alt hakket mer lovlig…

Ice!
It is not easy to get around at Svalbard when everything is covered by ice. Scooter is no use. We need crampons! For this reason hut trips are short. It is nice to have places like Brandal around! Tundrak has to practice commandoes like “stop” and “wait” while we struggle to fight ourselves from one rocky part to another. But better than all trips is time with the people inside the hut. My little man is a spoilt little beggar…


November rain

English version follows...

Regn i november er langt fra det folk flest forbinder med Svalbard. Men sist uke pøste våte dråper ned – for andre gang på mindre enn to uker. Etter ett døgn med regn rundt månedsskiftet, var det på’n igjen 12. November. Mens vi losset årets nest siste lastebåt, sto sønnavind og regn rundt ørene våre og bølgene plasket mot kaia. En guffen dag!
De siste årene har Svalbard hatt en mildværsperiode midt i svarteste polarnatten når temperaturen strengt tatt burde ligge langt, langt der nede på den blå skalaen. Klimaendring eller ei; - regnet skaper sine særegne situasjoner. Når bakken allerede er frossen, skaper dette elver og rennende vann over alt. Når temperaturen atter synker, skaper dette et terreng med stålis. For oss mennesker er det trasig å skli rundt på ishålka. For dyrene er det en tragedie. Regn og mildvær etterfulgt av noen få minusgrader er hundre ganger verre enn stabil sprengkulde. Rusleturer i natten viser at terrenget er dekt av en tykk, beinhard hinne av is. En kritisk situasjon for sultne reinsdyr som vanligvis graver seg ned til lav under snøen. Vi krysser fingrene for at Rudolfene kommer seg opp til snødelt lav i fjellene og at jula kommer til alle også i år!


November rain
Rain in November is far from what most people imagine when they think about an arctic November. But unfortunately Svalbard usually has one or two very mild periods during the dark winter. This year we already had two periods of rain in November! During loading of the second last ship of the year, waves were splashing and rain pouring down. A crazy situation! Because the ground is already frozen, all the water floods on top of the snow and ice. Once the temperature sinks below zero again, everything is covered by a thick layer of rock solid ice. For people this means hazardous walking. For the animals it means a fight for life. Everything eatable is now covered by ice, and it is almost impossible to get around in the terrain. Hopefully the reindeers manage to go somewhere high so they can cope and find food covered by snow – and no ice…

søndag 8. november 2009

Novemberlys

English verison follows

Mørket er i ferd med å senke seg over Svalbard. Sist helg hadde vi årets siste sjanse til å dra på helgetur med lys på dagen. Kombinasjonen klarvær, halvmåne og litt dagslys gjorde at vi fikk en flott tur! Snøen har mer eller mindre smeltet bort, så vi labbet ut med brodder på beina lørdag ettermiddag. I halvmørket krysset vi isen på elva ved hytta – og snart kunne Nina fyre i ovnen på Brandal. Idet middagen nesten var serveringsklar, hørte Fiona en dur der ute. Svessa hadde snirklet seg ut på scooter. Dermed kunne en lystig kvartett nyte pasta pesto med doppio passo. Mmm... Italienerne kan sine saker!
Hyttetur i hyggelig lag er alltid kjekt. I Ny-Ålesund er samfunnet lite, og plutselig er man på tur med mennesker man egentlig ikke kjenner. Det er et privilegium å kunne treffe nye spennende mennesker i hverdagen! Samtidig er det deilig å komme seg ut av byen, selv om vi fortsatt kunne høre kraftstasjonen og se lysene fra husa. Natten beriket oss med nordlys, og neste dag var vår vakre verden overraskende lys og fager. Med stjerner i blikket tuslet vi hjemover og nøt synet av fjellene som snart blir ”borte”. Nå – tre dager etter – er det regnvær, vind og mørke som gjelder. I morgen meldes snø og kuling. Så fort kan det skifte her i nord…


Last weekend with light!
Total darkness is just around the corner. Last weekend was the last chance to go on a hut trip and enjoy some kind of a light during the day. This time clear skies and a glooming half moon made it possible! Most of the snow has already melted, so we had to walk out without skis. But soon Nina, Fiona and me entered the cabin Brandal. Just as dinner was nearly ready, we heard a scooter coming. Svessa could not resist the challenge! Foursome we enjoyed pasta pesto with doppio passo, giving our blessings to the Italian kitchen. Yummy! A hut trip with nice people is always nice, and it is a great way to get to know each other. Meeting new people is a huge
benefit by living in Ny-Ålesund! Another benefit is watching Aurora dancing

over the sky. It made us feel far away even though we could see the lights from town and even hear the noise from the power station! Sunday we woke up to an amazing weather with a lot of light considering the time of the year. It was great to be able to see the mountains around us for “the last time” this year..! Now – three days later – it already feels a lot darker. A rainy day today will be followed by snow and wind tomorrow. Things change fast in the Arctic!

Fullmåne over Ny-Ålesund

English version follows...
Få naturfenomen er vakrere enn fullmåne over Ny-Ålesund i inngangen til mørketiden. Etter et par dager med regn og mildvær, returnerte kulde, klarvær og måneskinn. Det ultimate Svalbard! Ukedagene preges av jobbing og diverse kveldsaktiviteter. I Ny-Ålesund er det alltid sosialt… Men matmor er visst mer sosialt tilfreds enn lille Tundrak. Han synes en fullsatt hundegård er skremmende og reagerer med usikkerhet og aggressivitet mot andre hunder. Da er det godt han kan nyte tosomhet med matmor en skakket stund hver kveld. ”Gnistrende sparkføre” får en ny mening når vi suser over islagte veier dekt med strøsand og et tynt lag snø!

Full moon
On clear days the full moon slows down the increasing darkness. The weekdays consist of work – and social evenings. I am more tired than usual and need a lot of sleep. But every evening Tundrak and I go for walks in the Polar night. The dog is not very happy to share my attention with other dogs in the dog yard. This makes him a bit unsecure and aggressive to his hairy companions. But he loves people and time with “Mum” in the snow. A good reason to go out in the beautiful darkness!






tirsdag 3. november 2009

Heaven and Hell

English version follows!






Etter to dager i Longyearbyen gikk turen til Ny-Ålesund. Og hva ventet der annet enn smådjevler, lyn og engler med skit på vingain? Med Heaven and Hell som tema for årets høstfest, kunne man ikke overraskes over å treffe Mannen med ljåen på gata. Ei heller himmelske skapninger eller vampyrer... Blåmyra Bluegrass bidro til en fantastisk kveld med høy stemning på Mellageret. En artig ”hjemkomst” til Polarbyen! Det gjorde ikke så veldig mye at mange timers søndagsjobbing endte i flykansellering på grunn av underkjølt regn. Ergerlig at vi ikke kunne ta da capo på lørdagens flotte skitur i blålys og måneskinn. Men arktisk regn klarte ikke å ødelegge ei fin helg. Mandag var det på’n igjen med grusing av rullebane og snart kunne bandet komme seg hjem til Longyearbyen et døgn på etterskudd. Slik er livet i det høye nord…


Heaven and Hell
Spending some days in Longyearbyen to catch up with old friends is always nice. But heading for Ny-Ålesund on Friday was also quite Okay. The village was covered in white and Saturday 31st of October we had an excellent ski trip to Gåsebu. Blue light and moonlight; - amazing! We nearly felt like angels walking on clouds! But in the evening we all shoved our “true side”. Demons, vampires and men in black were crawling out of the houses and down to Mellageret. Blåmyra Bluegrass greeted us with a great concert – and before we knew what had happened it was alrea
dy early morning. A good party indeed! Saturday we worked all day to prepare the runway for the Partyplane back to Longyearbyen. But the weather was not on our side. Rainy days in chilled arctic air is not good. Our tremendous band had to spend one more day in Ny-Ålesund, and we were all reminded that we live far from regular life – and 100% reliable transports…