Lysbildeforedrag på Leite

Lysbildeforedrag i Oslo er vel overstått. Ca 100 mennesker frøs seg gjennom en 40 minutters Svalbardreise - i et iskaldt telt i Middelalderparken... Tusen takk til alle som tok turen!

Førstkommede søndag skal jeg holde foredrag på Leite forsamlingshus i hjembygda Straumsnes (Tingvoll på Nordmøre). Jeg er fryktelig ambivalent til å stikke hodet fram over alt. Akkurat nå vil jeg heller ut og nyte høstsola i steden for å forberede foredrag! Men søndag 25. oktober klokka 20:00 starter nok en framvisning. Og i hjembygda blir jeg nok mer nervøs enn noe annet sted...!

Last weekend I spoke to 100 people in Oslo, guiding them through a "trapper year" at Mushamna. Sunday I will give the same talk in my home town, Straumsnes. I am more nervous than ever! But hopefully peolpe who show up will find it interesting...

Gourmetmat, vin og foredrag

Svalbard Reiseliv har spurt meg om å holde foredrag under Reisefestivalen o Oslo kommende helg. Dermed blir det lysbilder og fortellinger fra fangståret i Middelalderparken ved Oslo S søndag 18. Oktober klokken 13:00. Reisefestivalen byr på gourmetmat, kokkekurs, kaffesmaking, vin med Alex Rosèn og foredrag med blant annet Nils og Ronny fra Walkabout. Det blir også konsert med Valkyrien Allstars. Festivalområdet er åpent lørdag 10-22 og søndag 10-17. Inngang koster 90 kroner og alle foredrag etc. er inkludert. Overskudd av billettinntektene går til Care og årets TV-aksjon. Tror festivalen er verdt å få med seg! Og så er det jo et godt påskudd til å treffe nye, gamle og kommende (?) Svalbardiandere ;-)
Sjekk ut http://www.reisefestivalen.no/ og http://www.utemagasinet.no/Fjellsport/Arrangement/Et-aar-som-fangstdame


World-around food, wine and talks…
Sunday 18th of October at 13:00 I will give a talk and slideshow from my year at Mushamna at a Travel Conference in Oslo. The site is called Middelalderparken and is close to the main train station Oslo S. The festival offers “a travel” to many countries through food and culture. Think it will be fun! Check out the web-page www.reisefestivalen.no and http://www.utemagasinet.no/Fjellsport/Arrangement/Et-aar-som-fangstdame

Tilvenning til sivilisasjonen

English version follows...

Det er rart hvor fort mennesket tilpasser seg sine omgivelser. Det var så mye man savnet i løpet av året i Mushamna, - mennesker, billig telefon, frukt og grønnsaker. Nå har vi alt. Jeg plukker tomater fra mammas veranda og ferske poteter fra hagen. Litt utenfor hagen finnes trær med mengder av nøtter. I skogen har vi funnet haugevis av sopp. Og butikken med avokado og ferske aviser er bare minutter unna! Samtidig kan jeg ringe, maile eller besøke hvem jeg vil. Det er jo luksus av en annen verden! Det merkelige er hvor fort mennesket tilpasser seg endringer. Allerede nå er yoghurt med kiwi til frokost selvsagt og hverdagslig; bananer og tilgang til bil likeså. Vi er bortskjemte dyr!
Tundra Nuka er ikke mindre bortskjemt. Han har funnet seg vel til rette og venter rolig når jeg plasserer ham utenfor diverse hus mens jeg er på besøk. Om natten bor han ved kjellerinngangen til ”Bestemor Audhild” på Lyngrabben. Polarhunden liker ikke regn, så nå sover han på teppe i gangen! Men når det en sjelden gang er opphold, tusler han ut og lever som en ordentlig utehund. Varm og fuktig vestlandsluft føles usunn og tykk i forhold til kald og ”sprø” polarluft. Men hunden takler det også. Samtidig skal tusen nye inntrykk fordøyves. Trær, busker, gress, hest, sau, hjort og menneskebarn. Alt er nytt for en liten hund og det er spennende lukter over alt! Men tassen ser ut til å takle det aller meste med stoisk ro. Det lover bra for kommende år med Tundra Nuka på laget uansett hva Matmor skulle finne på!

Adaption to civilization
It is funny how fast humans adapt to their environment. During my year at Mushamna I missed people, vegetables, fruits, cheap phone calls and the opportunity to visit friends. Now I can do all these things with no effort at all! Mum grows tomatoes at the porch and carrots in her garden. I can pick anything I want! Just outside the house there are trees full of nuts. And the forest is full of mushrooms. And of course; - the shop is just a short drive from here – full of avocados, yoghurt and ice-cream. I can phone friends and go on the internet. It is all luxury to me! Still I am already adapted and used to all these opportunities. I should try to appreciate things even more. We are spoilt!
Tundra Nuka is also spoilt; and “adapted”. In his new life I place him outside all kinds of houses while visiting friends. Around him there are millions of new smells: trees, bushes, deer, sheep, flowers, horses, children… Everything is new! But as long as “Mum” is close, Tundra does not seem to mind anything. He would like to chase some of these strange animals. But otherwise he is calm and easy, - and already a close relative to “mum”, “nephews” and various friends. I guess he miss the cold and crisp arctic air as rain and humid weather has been stable since we got back home. But hopefully we will have some clear and sunny days soon. At least I do not have to worry for bringing my dog with me into a new life. Polar dogs can cope with anything as long as they are joining the game!

Tundra på bytur

To dager etter ankomst i Oslo gikk Tundra på Metadon! Tilpasningen til bylivet gikk nesten litt for fort, mente matmor. 2,5 uker etter Mushamna var hunden allerede etablert i Tigerstadens dopmiljø! Heldigvis viste det seg at det lå en bakenforliggende årsak ved Veterinærklinikken. Tundra har vært litt aggressiv mot andre hannhunder. På grunn av dette måtte han bøte med ballene (!). Nå er familiejuvelene borte for godt. Heldigvis ser det ikke ut til at Tundra plages av det. Nå passer det feminint klingende navnet bedre enn noen gang - og gutten er vel så fornøyd som før. Dette skyldes kanskje mye kos av mange! Tydeligvis synes både små og store barn at grønskier er fine dyr. Og det blir det kjæling av. For en koseklein hund kan livet knapt bli bedre. Småbarn ble hilset på med fine manerer, mens småtispene ble snust på alle strategiske steder. Livet er visst fortsatt verdt å leve ;-)

Tundra in town

2,5 weeks after one loneley year in Mushamna, Tundra went to town. And he enoyed it!! Tundra did not mind the crowds in Oslo at all. And people did not mind having him around. Even small kids accepted the big hairy animal. And Tundra actually behaved (!) when the small creatures were around! He just loved all the petting and attention... Although the little boy behaved very well in the city, we decided to cut his balls because he has been a bit aggressive to other guys. So now his female sounding name fits better than ever.... Life is hard - even when NOT in the Arctic!

Reisen fra Polarlandet

Her kommer noen bilder som beskriver reisen fra Poarlandet. Middag med gode venner i Longyearbyen, gjensyn med Tuna, Tundra på fly og første møte med fastlandet.... Tundra ble bortskjemt med sofaliv hos Karine og Kai samt reinsfell på stuegulvet til Anne. Ikke godt å si hva det skal bli av den polarhunden!

This is just a blog to describe some nice days in Longyear and our journey to the mainland. Tundra loves people and attention. Flying is worse... But this guy seems to become a spoilt polar dog! Now he ie rady for a life without polar bears...

Fra isbjørn og snø til flått og regn!

English version follows...

Reisen fra Mushamna har vært lang og særdeles innholdsrik. Vi har vel egentlig aldri helt landet, verken Tundra eller jeg. I løpet av 2,5 uker har vi vært fangsfolk, cruisepassasjerer, arbeidsfolk i Ny-Ålesund, gjester i Longyearbyen, langreisende med fly og bil, hjemmeværende hos mor og storbyfolk. Ingen tid til å kjede seg!
Døgnet om bord i Expedition er noe vi aldri helt kommer over. Det var et fantastisk døgn med utrolig masse hyggelige mennesker – både blant mannskap og passasjerer. Takk igjen til Lasse, Anna Lena og Spitsbergen Travel som henta oss på Mushamna!!! For Tove og meg var det utrolig vemodig å forlate vårt hjem. Men vi rakk aldri å sture. Om bord i Expedition var det sosialt lag fra A til Å. Og det var utrolig artig å ankomme Ny-Ålesund i cruiseskip. Tusen takk!!!
Jeg skulle egentlig ha tre dager i Ny-Ålesund før reisen gikk til Longyearbyen. Slik ble det ikke. Tove reiste videre alene, mens Tundra og jeg fikk ei uke i vårt gamle domene. Det er vanskelig å slite seg løs fra et sted som knytter så mange gode minner. Høsten i Ny-Ålesund er ei fantastisk tid. Jeg elsker skiftingen fra sommer, menneskemengder og kaos til rolige måltid uten kø i Messa. Ute var det hektiske forberedelser til vinter og snø. Så mens folk hjemme badet og solet seg, durte driftsavdelinga i Ny-Ålesund rundt med hjullaster for å få turistskilt i hus og brøytestikker ut. Grøfter måtte lukkes før frosten kom, og alt sto på hodet for å rydde plass til kommende Kong Vinter. Og han kom. De siste dagene jobbet vi i snøvær og mye var fortsatt ugjort. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å utvide kontrakten med Kings Bay, så i november drar vi oppover igjen. Men nå Tundra og jeg måtte dra videre. Det ventet oss to tettpakkede døgn i Longyearbyen med tannlegebesøk, chipping av reveskinn, gjensyn med Tuna og turer i nærmiljøet. Høst snudde til vinter mens vi vasset over Foxbreen. Vondt-deilig å kjenne kulden ta tak i kropp og kinn! Da er det ekstra koselig med kaffeslabras og middager med gode venner. Høsten på Svalbard er tid for slikt. Og som alltid var det vemodig å forlate Polarlandet. Tundra hadde knapt vent seg til å bli plassert utenfor kro, kafe og butikk før nye utfordringer ventet. Nå skulle vi fly hjem til ”Bestemor”. Flyturen er alt for lang og det er traumatisk å sitte i bur i en støyende flykropp – uten MatMor i sikte. PÅ Gardermoen fikk vi en lang og velfortjent luftetur før ferden dro videre til Kvernberget og deretter bil hjem. Elleve timer på tur er rene Amerikareisen, så stakkars Tundra var helt utkjørt. Men han fant seg fort til rette i stua til ”Bestemor” Audhild. Nå har han blitt en bereist ”innehund”!
Nordmøre er preget av høst, regnbyger og jakttid. Med bror og søskenbarn på besøk fra Sørlandet, startet ferien med fire dager på jakt. Storebror Thomas mente søster hadde tørnet da jeg ymtet frampå om at jeg var ”lei av jakt” etter ett år på fangst. Noe slikt er utenkelig for en jaktgal bror! Min midterste bror Andy har tatt over hjemgården vår, og der er det både hjort, elg og rådyr. Og flått. Vi fikk mer flått enn hjort! Men det er mye hjort i bygda. På en times kveldstur med lyskaster talte vi 144 hjort på jorder rundt om kring i bygda! To dager etter telte mamma og jeg over 20 hjort på en ørliten eng. Her er dyr nok! I mataukens navn har jeg hatt noen timer på post både på tidlig morgen og ettermiddag. Men ironisk nok har jeg ennå ikke skutt et eneste dyr i hjemtraktene! Så er det heller ikke lett å finne tid. På post er jeg en urolig kropp som tenker på nevøer og venner jeg heller burde brukt tiden på. Fangsten svarer nok til innsatsen og tid med mennesker man har savnet er viktigere enn matauken. Mamma vil gjerne se litt mer av jenta som hun har vært redd for ett år. Og mine nevøer er henrykt over at tante skal være hjemme mer enn fem dager. Arild har vært med på jakt og sammen med Anbjørn har han har sågar hjulpet tante med bilkjøp! Så nå venter en rusten Lancer stasjonsvogn på ny eier. Etter ett år uten inntekt er bil for 9000 kroner mer enn nok. Men med hund på laget må man ha bil…

From snow to rain
It’s amazing to think about what have happened since we left Mushamna. Neither Tundra nor I have “landed” yet. It feels like I haven’t had time for a for a long night sleep for weeks. And still it is stupid to complain. When I meet friends with three kids I know my lack of sleep is my own choice! But there are so many things I want to have time for…
The last days at Mushamna were extremely busy. But thanks to Tove we managed to be finished in time for the cruise ship Expedition to pick us up. It was very sad to leave Mushamna, knowing the hut will stay empty for the next year. But we never had time to mourn. On board Expedition we had a tremendous time with a big group of nice people. Thank you so much to Anna Lena, Lasse, Captain Nicolay and Spitsbergen Travel!
I was supposed to stay only four days in my “old home town” Ny-Ålesund. But Tove had to travel to Longyearbyen alone. Tundra and I stayed for a week, helping out preparing the station for winter. As the summer season is extremely short, there are always a lot of things to finish before the first frost and snowfall. I enjoyed driving wheel loader and working with practical things for a while. I love the autumn feeling in Ny-Ålesund with less people, quiet meals in the Mess and darker evenings. I could not resist the opportunity to extend my contract with Kings Bay, so in November I will go back to work in the Arctic. Hard to say good bye to Spitsbergen! This time I had two days in Longyearbyen to sort out practical things, go for trips and meet “friends in town” before heading further south. Cold and snow makes indoor dinners with friends even more enjoyable. Takk for at jeg fikk bo hos deg, Anne! Tundra managed his new environment very well. Waiting outside the pub or the shop was OK. Flying to the mainland was worse! Many hours in a noisy cage is not a good experience for a polar dog. And even worse when Mum is not to be seen. But 11 hours after departure from Longyearbyen he could finally relax in “Grannys” livingroom. He loves it!
Autumn at my home place Tingvoll is time for rain and hunting. My brother from the south was visiting, so the first days at home we searched to deer and elk. The hunting result was not too good, but an evening drive around the village revealed 144 red deer at various paddocks in the area. Two days later Mum and I counted more than 20 deer at a small paddock. Enough animals around, for sure!
Now I spend a lot of time with my nephews, family and friends. In between I try to find time to write some articles, and also to find a car. Dogs are not allowed at busses in Norway, so my dog is giving me a lot of expenses! Luckily I found a cheap old station wagon for 9000 NOK. Enough to get us around town, at least…

Avskjed og cruise

Hjemreise med stil! English verison follows
Natt til søndag 6. September kom Expedtition til Woodfjorden. Tove og jeg hilste det flotte skipet velkommen med bål i fjæra. Midt i natten kom en lettbåt i land og hentet to damer, en stk hund og masse gods. Motstrebende forlot vi vårt hjem. Musketer Kim Rune hjalp oss å skalke alle luker. Nå er det jernbeslag og hengelås på døra. Det burde bo folk i husa, men slik blir det ikke kommende år… Tove og jeg vil takke Spitsbergen Travel, Lasse, Anna Lena og Kaptein Nikolay for henting og et fantastisk døgn om bord i Expedition. Vi kom oss trygt til våre gamle hjemtrakter i Ny-Ålesund, hvor reisen ble avsluttet på Mellageret Bar. Nå har jeg vært ei uke på jobb i Kings Bay AS, mens Tove har fartet videre til Longyearbyen for å feire bursdag! Begge skal vi reise videre sørover inneværende uke. Det har vært hektiske dager – men mer tekst og bilde kommer snart!!

Home in style!
Sunday the 6th of September Tove and I left Mushamna. It was sad to leave the house empty! But soon we had no time for grief. We had an excellent time on board Expedition on the way from Woodfjorden to Ny-Ålesund. Many thanks to Spitsbergen Travel, Lasse, Anna Lena and Captain Nikolay!!!! Now Tove is in Longyear and I will go there shortly. During the coming week we will both head for the mainland. We have been busy since we got back to civilization, so we did not have time to update the blog regularly. But keep checking the page. More text and photos will come!!