mandag 29. desember 2014
fredag 26. desember 2014
tirsdag 16. desember 2014
Vardetur
Lunch-time walking in the Polar night
En fin liten lunsj-tur til Varden.
Vår kjærkomne trimtopp som alltid er lett tilgjengelig...
mandag 15. desember 2014
Pudderpiker i Polarnatten
An epic Powder experience
Powder skiing in the Polar night
Noen turer blir bare episke.
Det trenger ikke være veldig langt eller veldig ekstremt.
Bare veldig kjekt.
En liten kveldstur til Trollsteinen i desember ble nettopp det.
Det fine med turer i mørketiden, er at man ikke trenger stresse.
Det er jo mørkt uansett!
Mens jeg trilla barnevogn, fikk Kjell-Ove ta sin tur.
Og da jeg måka snø utenfor døra, kom nabo Andrine hjem fra jobb.
En kjapp middag etter, var det jentenes tur.
Mørkt og litt vindfullt. Men når lyktene ble avslått, gjorde snøens albedo sitt.
Uten hodelykter stabbet vi oss til topps på årets første topptur.
Vindfullt på toppen, og kalde fingre dro fellene av.
Så var det på med hodelykt og nyte turen ned.
Yohooooo!
Få fine bilder i mørket, men mange fine bilder i hodet.
Og en herlig opp-tur på tross av scritsj-scratsj og nye riper i skiene...
Takk for turen, Andrine og Randi!!
torsdag 6. november 2014
Mørketid
With tripod and long shutter...
Jeg glemte å si hvor fantastisk vakkert det er
når snøen knitrer og tusen stjerner glitrer.
Når de hvite fjellene lyser i skinnet fra månen.
Når luften er så kald og klar at man glemmer å puste.
Når lårene verker av kulde, men man ikke vil gå inn igjen.
Fordi øyeblikket står stille.
Fordi det er så uendelig vakkert
- at man tror man kan skimte inn i evigheten.
Og kanskje gjør vi nettopp det.
Ingenting er så magisk som en stjernenatt.
På Svalbard kan magien vare i dagevis....
Fra soveromsverandaen |
Verandabilder
Når man er hjemme med baby
og ikke kan løpe ut i magien...
Fra inngangsdøra mot månen... |
mandag 7. juli 2014
Nordenskjold med mage
Snow-climbing With a belly in July
Gutta, magen og meg på tur til Nordenskjold en måned før termin.
Voksende mage til tross, karret vi oss til topps.
Med Tundrak som trekk-kraft, fikk jeg i alle fall mental hjelp opp bakkene...
2 timer etter start ved Huset, nådde vi hytta.
Veien ned var mer slitsom...
- men Knallfin tur!
(Og jada mamma, vi var forsiktige...)
Fine hunden min |
Tundraks siste tur til Svea, hvor tantene ++ ga ham en fantastisk bonus-sommer... Evig takknemmelig!! |
Abonner på:
Innlegg (Atom)