English version follows...Det er rart hvor fort
mennesket tilpasser seg sine omgivelser. Det var så mye man savnet i løpet av året i Mushamna, - mennesker, billig telefon, frukt og grønnsaker. Nå har vi alt. Jeg plukker tomater fra mammas veranda og ferske poteter fra hagen. Litt utenfor hagen finnes trær med mengder av nøtter. I skogen har vi funnet haugevis av sopp. Og butikken med avokado og ferske aviser er bare minutter unna! Samtidig kan jeg ringe, maile eller besøke hvem jeg vil. Det er jo luksus av en annen verden! Det merkelige er hvor fort mennesket tilpasser seg endringer. Allerede nå er yoghurt med kiwi til frokost selvsagt og hverdagslig; bananer og tilgang til bil likeså. Vi er borts
kjemte dyr!
Tundra Nuka er ikke mindre bortskjemt. Han har funnet seg vel til rette og venter rolig når jeg plasserer ham utenfor diverse hus mens jeg er på besøk. Om natten bor han ved kjellerinngangen til ”Bestemor Audhild” på Lyngrabben. Polarhunden liker ikke regn, så nå sover han på teppe i gangen! Men når det en sjelden gang er opphold, tusler han ut og lever som en ordentlig utehund. Varm og fuktig vestlandsluft føles usunn og tykk i forhold til kald og ”sprø” polarluft. Men hunden takler det også. Samtidig skal tusen nye inntrykk fordøyves. Trær, busker, gress,
hest, sau, hjort og menneskebarn. Alt er nytt for en liten hund og det er spennende lukter over alt! Men tassen ser ut til å takle det aller meste med stoisk ro. Det lover bra for kommende år med Tundra Nuka på laget uansett hva Matmor skulle finne på!
Adaption to civilization
It is funny how fast humans adapt to their environment. During my year at Mushamna I missed people, vegetables, fruits, cheap phone calls and the opportunity to visit friends. Now I can do all these things with no effort at all! Mum grows tomatoes at the porch and carrots in her garden. I can pick anything I want! Just outside the house there are trees full of nuts. And the forest is full of mushrooms. And of course; - the shop is just a short drive from here – full of avocados, yoghurt and ice-cream. I can phone friends and go on the internet. It is all luxury to me! Still I am already adapted and used to all these opportunities. I should try to appreciate things even more. We are spoilt!
Tundra Nuka is also spoilt; and “adapted”. In his new life I place him outside all kinds of houses while visiting friends. Around him there are millions of new smells: trees, bushes, deer, sheep, flowers, horses, children… Everything is new! But as long as “Mum” is close, Tundra does not seem to mind anything. He would like to chase some of these strange animals. But otherwise he is calm and easy, - and already a close relative to “mum”, “nephews” and various friends. I guess he miss the cold and crisp arctic air as rain and humid weather has been stable since we got back home. But hopefully we will have some clear and sunny days soon. At least I do not have to worry for bringing my dog with me into a new life. Polar dogs can cope with anything as long as they are joining the game!