tirsdag 31. mars 2009

Tid for toddy i solveggen - 30. mars

English version follows...

De siste dager har forløpt med stoisk ro i Mushamna. I starten var hundene like slappe som oss. Kos og sol var evig nok! Men nå rykker rastløsheta i kroppene. Tundra er superkåt på sin gamle mor Tuna og er lite glad for Matmor og Tante Toves strenge anstand. Her holdes behørig avstand og hundene overvåkes godt mens vi tusler med vårt i og rundt hytta. Etter 16 dager på tur og mer enn 25 mil i beina, fortjener vi rolige dager med liten aksjonsradius. Det var deilig å skure skitne kropper i ei varm stue, samt sette stussen på et dosete uten kuling i rumpa. Etter langtur med mye vrient vær, kunne vi nyte to dager med toddy og kakao i solveggen. Det var nesten surrealistisk å tenke på at våre venner ikke kunne kom seg hit. Jaggu hadde de fortjent noen flotte dager her etter iherdig innsats på scooter og ski. Vi ville så gjerne dele denne uka med Cedric, Dagfrid og Carl Petter. Nå håper vi bare at fjorden fryser til så kommende vennebesøk går i boks. Isen lever sitt eget liv, så det er sannelig ikke godt å vite. Tett drivis den ene dagen avløses av åpent hav den neste. Det eneste vi er sikre på, er at lyset har kommet for å bli. Nå er det fantastiske farger om kveldene og kun litt skumring midt på natten. Den 27ende skrudde jeg ned lyskasterne på taket. Det føles som jeg satte dem opp forrige uke! Mørketiden har jaggu gått fort. Ironisk nok er vi nå nesten mer isolert enn i mørketida. Det var langt mer is i Woodfjorden for 1,5 måned siden! Men nå står vinden på fra nord, så vi øyner ett håp. Dessuten vet vi at folk har klart å komme seg til Gråhuken via Widjefjorden, dog med noen crux på veien. Kanskje blir det påskebesøk likevel.

Tiden hos Tommy ga inspirasjon til å starte flåing av rev. Det var utrolig kjekt å få demonstrert prosessen av en som er så dyktig og grundig i sitt fag! Tommy er genuint interessert i fangsten så vel som dyreliv og tradisjoner. Det er en fryd når han villig deler sin kunnskap med oss forsøksfangstere! Nå benyttes gråværsdager til flåing mens Tove leser høyt fra gammel Svalbardlitteratur. Et glitrende samarbeid, selv om skraping av skinn ikke er egnet jobb for ei uvøren og utålmodig Linda…

Time for toddy in the sun!!

We are enjoying quiet days in Mushamna. After 16 days and 250 km skiing, we deserve toddy in the sun! It was great to clean up bodies and clothes in a warm cabin – and to sit down on a toilet instead of having the wind up our asses… Both ladies and dogs have been quite lazy and satisfied. But now the dogs are getting their eager back. With Tuna on heat, the boys are ready to roll at any time. We have to watch them carefully now. Mating with Mum is no good idea!

It is sad and surrealistic that Cedric, Dagfrid and Carl Petter could not get here. The weather was perfect and they sure tried their very best. But Nature is the Boss! We would really love to share this week with our good friends, especially Cedric, that has travelled all the way from Switzerland. But there is nothing we can do about the ice. The conditions change from open sea to close drift ice in a few hours. Let’s hope it will freeze until our next friends are coming! But you never know when it comes to ice… At least we are sure about the light coming back. Now there is no darker than dawn, even in the middle of the night. Some days back I took down the light spots from the roof. It feels like I put them up a few weeks ago!

The time at Tommy’s place inspired me to start skinning the foxes. It was amazing to learn from watching him doing the job. He is very interested in his work. Luckily he is also interested in sharing his knowledge. We learnt a lot about the life of foxes, Spitsbergen history, trapping and trapping traditions. Now I work on the skins while Tove read loud. A perfect cooperation ;-)

1 kommentar:

Turid sa...

Følger stadig med her "nede" fra på dine oppdateringer- kjempe artig!!
Håper i lag med dere at påskegjestene deres kommer trygt frem!!